Indriel Body & Soul

Fra bloggen

Feirer du bursdag i himmelen, mamma?

Var du ensom da du dro herfra, mamma, uten noen som tok farvel?

Ble du hentet ved terskelen, mamma, eller gikk du over den selv?

Visste du at det var din tur, mamma,

da du så uventet dro din vei?

Du skulle jo være her lenge, som en bauta, eller fjell

-Det ble ensomt igjen etter deg

 

Det var da du ble borte, mamma, at jeg forsto hvor mye du betød

Du var en grunnmur, mamma, som reisverk og tak var du med

Så du hvor hjelpeløse vi ble, mamma, i tomheten du etterlot

Du ga oss alltid ly for stormen, selv om vi ikke forsto

-Vi sørger dypt over deg!

 

Kunne du se hvordan vi strevde, mamma,

for å finne fotfeste og mening med ting?

At jeg plutselig var den eldste, mamma, at jeg bare gikk rundt i ring?

Du hadde selv mistet din mor, du visste hvordan det var.

Å bli stående der alene, hvordan bakken føltes så bar.

Likevel lot du deg aldri knekke, du var sterk nok i deg selv

-Så mye mer vi skulle støttet deg!

 

Følger du med oss fra der du er nå, mamma,

kan du se hva vi sliter med?

Er det du som er der, mamma, som med varme berører

mitt kinn?

Er det ditt nærvær, mamma, som trøster i ensom vintervind?

En utstrakt hånd fra intet, og den ro som følger med det

-Uendelig er tomrommet etter deg!

 

Kan du se meg nå, mamma, alt det jeg har fått til

Kan du se hvor mye det kostet, mamma,

kan du se til meg vær så snill!?

Kjenner du deg igjen i meg, mamma, ser du at din styrke faktisk ble min?

Vi tenner lys for ditt minne og tenker på deg i dag.

Din latter og din glede, din sangstemme til velbehag.

-Så levende vi minnes deg!

 

Feirer du bursdag i himmelen, mamma, med de du har tatt imot?

Du er ikke ensom der oppe, mamma,

flere der nå enn da du forlot

Gratulerer med dagen, mamma, håper dagen din blir fin

Vi tenner lys for å minnes

-Jeg savner deg, mammaen min!

 

-Monica Evaldsdatter Dahlskjær 10.08.2017

 

 

kommentarer

    1. Tusen takk Sharon <3 Det ble noen tårer underveis, litt rart at det enda er så trist etter så mange år, men en mor er en mor. du vet hvordan det er <3 Klem

    1. Tusen takk for det Bjørghild <3 Det er så fint å høre på noe som er så dypt personlig fra eget hjerte

  1. Rett fra hjertet. Utrolig hvor treffende det er, akkurat som om det var min mor du skrev om og mine tanker. Gåsehud og klump i halsen . Takk Monica.

    1. Tusen takk Borghild <3 Ja jeg tenkte at det er nok ikke bare jeg som føler det sånn, derfor jeg delte det på bloggen selv om det er veldig personlig.

  2. Noe så nydelig, sitter her og bare lar tårene trille for dette diktet ditt førte mine tanker til Ingemann som jo døde ifjor! Det er godt å gråte og vi kan nok ikke gråte for hverandre , alle vi som sørger noen kjær, men et dikt som dette gjør at vi kan gråte med hverandre! Føler med deg i din sorg! klem!

    1. Tusen takk Laila <3 Ja alle som sørger vil nok kjenne seg igjen i andres sorg. Føler med deg i din sorg. Klem <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *