Amerikanske valgresultat og dagen derpå, men tenk om alt går bra?

Jeg har snakket om det før, og i de siste ukene har jeg ikke bare observert mer enn jeg er komfortabel med, men også følt det på tennene selv. Hva snakker jeg om?

Det meget menneskelige fenomen det er og bare anta, ut fra en gitt uavklart situasjon, ut fra frykt, bange anelser, osv. For så å la seg rive med av egne og andres sterke følelser som raser rundt i oss. Vi hauser hverandre opp til irrasjonelle nivå. Enten flere som snakker sammen eller via sosiale media. Massemedia gjør ikke noe for å dempe disse reaksjonene. For dem handler det om å selge nyheter koste hva det koste vil. De sterke følelsene vi føler og antagelsene som rettferdiggjør dem, styrker våre reaksjoner. Vi reagerer som om antagelsene ikke bare viser seg å være sanne, men også som om de verste scenario allerede har skjedd. Vi rett og slett foregriper begivenhetenes gang. Det som trigges i oss, er gamle sår, fra tidligere erfaringer. Det jeg egentlig roper over meg for, er smerten minnene og arrene fra disse opplevelsene bringer og frykten disse følelsene og  mine verste antagelser skaper i meg. – ALLTID!

I kanaliseringer jeg gir snakkes det mye om å være våken. Hvor våkne er vi hvis vi går rundt og lar fortid og frykt og antagelser løpe av med oss?

Hvor for går vi mennesker så innmari på autopilot? Hvorfor er det så vanskelig å skille på et faktisk scenario og et tenkt scenario? ( Joda jeg vet alt om lag på lag med følelser som trigges og rippes opp og blir forsterkninger, som nent)

Så er det tankenes kraft. Hjerneforskning viser at hjernen ikke klarer å skille på det man tror er sant og det som faktisk er sant. Hva man faktisk gjør og hva man tenker at man gjør. Om du virkelig har rett eller bare tror du har rett, så har du rett.  For den uomtvistelige sannheten som du føler, blir din virkelighet. Uavhengig om den er irrasjonell eller ikke.

I går på ettermiddagsnyhetene var det, ikke uventet, en reportasje om forberedelsene til det amerikanske presidentvalget. Jeg, min kjære og min svigermor satt sammen foran tv. Det vises et bilde av Donald Trump og Hillary Clinton i profil mot hverandre. Plutselig ser jeg at bildet av Donald Trump kommer ut fra TV skjermen og snus fra et bilde i profil, til et portrett med en tykk gullramme rundt og det ble skrevet bokstaver dekorert med det amerikanske flagget. Det sto: President of the United States of America. Så forsvant bildet og jeg omtrent snappet etter luft og sa: Donald Trump blir den nye presidenten i Amerika. Håper bare jeg tar feil….

Men……Som valgresultatet i natt viser, så tok jeg altså ikke feil.

Det er dagen derpå for mange, ikke bare i USA men også i hele verden. Mange er lamslåtte av at Donald Trump vant valget og blir den nye presidenten i verdens mektigste land.

Og atter en gang skjer det……

Ramaskrikene. –  Alle antar at dette er verdens ende, og reagerer som om det var det. Børsene rundt omkring i verden falt som stein i vann. Noe som de dystreste spådommer hadde forutsett. Jeg sier ikke at jeg ikke forstår følelsene men vi må kanskje avvente de sterkeste reaksjonene?

Hva tenker og føler jeg? Jeg vet rett og slett ikke. Jeg følte at dette valget var som å måtte velge og dø, av enten  pest eller kolera. Bernie Sanders var min kandidat, men hva betyr det egentlig? – jeg er jo ikke amerikaner og har lite jeg skulle ha sakt i så måte.

Jeg tenker at ramaskrikene hadde vært store «åkke som». Verden hadde nok vært i like mye» deep- shit», om Hillary Clinton hadde blitt president. Er jeg skeptisk til Donald Trumps holdnigner til mye? Ja helt klart. Men han er et «vildcard», vi aner rett og slett ikke hvordan det vil spille seg ut.

Tenker at dette faktisk kan gå begge veier. Men det eneste jeg VET, er at vi IKKE vet. Det jeg også vet om propaganda, er at vi ikke kan tro på noe som spys ut av media. Jeg vet hvordan våre følelser manipuleres med og hvordan vi lar oss manipulere. På alle plan, på alle måter. Er det noe som er sikkert, så er det at vi har blitt druknet i masse propaganda….Det jeg også «vet» ( les: tror)  er at det viktigste vi kan gjøre er å være forankret i oss selv, ikke la oss rykke ut av balanse av frykt eller sterke reaksjoner på noe SOM ENDA IKKE HAR SKJEDD!

Let us cross that bridge when we come to it! ( la oss krysse broen når vi kommer fram til den)

Jeg er for nummen om dagen, til å kjenne på hva jeg tenker, føler eller hva intuisjonen  vil fortelle meg om denne situasjonen fremover. Kommer det noe skal jeg skrive om det.

Sett bort fra intuisjon, det kan faktisk gå to veier. Det kan gå bra eller det kan gå rett på rævva.

Uansett er på tide med en forandring, og den type forandring som skal til for å transformere en hel verden, kommer med de prosessene som kreves. De verste scenario kan vise seg være velsignelser i forkledning. – TIDEN VIL VISE!.

Det kan gå til helvete! Ja det kan lett det.

MEN folkens, det har ikke skjedd enda.

Men jo mer vi kaver oss følelsesmessig opp og ser for oss de verste ting. Jo mer er vi med på å manifestere vår verste frykt. Vi må ta tak i det vi kan forandre og det er våre holdninger og tanker. Pust for pokker litt med magen og slapp av. Stagg dine verste visjoner. – Vent og se!

Hvor mange verdens underganger har blitt spådd, men så gikk det likevel bra? Hvor mange kriser har blitt spådd og så har det gått bra?

For tenk om det faktisk går bra? Jeg velger å være optimistisk til det motsatte er et faktum. Børsene i verden steg jevnt og trutt utover dagen i dag og viser et sluttresultat som var det motsatte av det som skeptikerne spådde.

Jeg vil avslutte med å fortelle en lignelse.  Nei ikke fra Jesus, men inspirert av den O så store filosofen Ole Brum:

Nasse Nøff og Ole Brum gikk under et tre og Nasse Nøff kikket engstelig opp på den tykke stammen og den store trekronen. Så sa han med en stemme som skalv av redsel: «Ole Brum, tenk om treet veltet og vi var rett under det?» Ole Brum kikket opp, tenkte seg om og sa rolig «ja Nasse, men tenk om det ikke veltet?»……

 

 

 

 

 

 

Tenk om dagen i morgen blir fin?