I dag leste jeg Arnulf Øverlands dikt fra 1937 og det inspirerte meg sterkt og da jeg leste det ble jeg fylt av tanker….Jeg er en engasjert person. Det er mye i verden som opptar meg. Spesielt undertrykkelse, urettferdighet og maktdominans. Jeg ble sittende å tenke på den tiden Arnulf Øverland levde i da han skrev dette diktet. Et Norge, i et Europa som var på randen til krig. Enda visste han ikke hva som kom til å skje, men han «så» det kanskje for seg. Jeg kan nesten føle hans engasjement da han skrev dette diktet. jeg beundrer ham for hans evne til å si noe om det i poesiform. Det som slår meg er at selv om det er lenge siden nå, selv om vi som lever her i denne verden burde ha lært og forstått etter to verdenskriger, så er innholdet i dette diktet fortsatt svært aktuelt.
Sover du?
Det er mange måter å sove på. Man sover om natten og drømmer, og noen sover også om dagen og lukker sine øyne for alt som er urett og ubehagelig å forholde seg til. Lukker øynene for en sannhet som ikke passer inn i deres verdensbilde.
Jeg er ikke en som vet best, men jeg er en som ikke vil sove. Jeg kan ikke sove. Jeg prøver å se så langt jeg kan utenfor min egen navle. Jeg takker for min tilgang på bekvemmeligheter, mine fredfylte omgivelser og er villig til å se at det er alt for mange som ikke har det så godt som meg.
Jeg prøver å se utenfor det landet jeg lever i. Prøver å være åpen for de menneskene som ikke har det så godt som meg og som lever i undertrykkelse, sykdom, sult, krig og vold. Det gjør meg ikke til noe spesielt, det gjør meg ikke mot noe eller for noe annet, det gjør meg bare til et MENNESKE.
Mange tror at om man er spirituell så skal man bare sveve med hodet i skyene og være full av kjærlighet. Ikke kritisere eller se urett. Er ikke vi mennesker? Jeg er spirituell, jeg er kjærlig og snill men jeg er også en rebell, en revolusjonær og enda mere til… Et Indigobarn forut for min tid.
Skal forandring skje må man skjønne hva som trenger forandring, man må erkjenne det og man må først og fremst begynne med seg selv. Være villig til å knuse noen illusjoner og SE og forholde seg til det som må forandres. Både inni en selv som ute i samfunnet og verden for øvrig.
Tyrraniet er sterkt i verden. Denne tiden der så mange tror at kjærligheten er på tur frem i menneskenes hjerter, at forandringen vil komme, er det likevel som om tyrraniet griper om seg i de siste krampetrekninger. Vi er på vei og vi er måbevisste på hva vi vil være på vei mot. Vi i Norge lever i verdens beste land, tilsynelatende… men er det virkelig det for alle i landet?
Har de gamle, som har bygget landet og betalt sine skatter og avgifter, det godt på sykehjem og gamlehjem ? Er det rettferdig at fengsler skal ha bedre standard enn syke og gamlehjem? Hva er egentlig straff? Når man setter slike kontraster opp mot hverandre blir det absurd. I allefall i mine øyne. Og det er det absurde som bør vekke oss til å se og forstå at noe ikke stemmer. Skal de som har alt det de trenger og mere til, lukke øynene for at det faktisk er mange som ikke har det? Lever vi oss virkelig inn i andres sjebner både globalt og nasjonalt? – eller lar vi oss påvirke av TV-bilder der og da, og går ufortrødent videre? Godtar vi bare de nyhetene som blir oss presentert for oss ? Trenger vi en vekker innimellom, tenker vi selv ?
Jeg håper at verden går mot forandring. Det finnes faktisk nok mat og ressurser til alle, hvis de som sitter på rikdommen åpner for å dele. 1% av menneskene i verden sitter på så og si alt av verdier. Om man brukte mindre penger på krig og åpnet for medmenneskelighet og samhold ville det automatisk skape mer fred i verden.
Om kyniske politikere ikke bare var ute etter makt og det storpolitiske spillet ikke skapte så mange konflikter i verden, der uskyldige må betale prisen, ville det ikke da muligens bli lettere å samarbeide i fred? Hva med ettergivelse av gjeld til fattige nasjoner. Tenk om man brukte pengene til å hjelpe folket i stedet for å betale ut bankene som selv er årsak til krisen ?
SE hva Island har gjort. Hvorfor følges ikke deres eksempel flere steder? Hva om humanitær hjelp gis på en måte som hjelper folk til å klare seg selv og få et varig livsgrunnlag. Ikke bare kommer i form av å dele ut matpakker og vaksiner. Afrikansk tørke- og sultkatastrofer, der barn er så tynne og ligger halvdøde av mangel på mat, hva kan man være sikker på at de får? – Vaksiner… Er det nødhjelp ? Tjener ikke legemiddelindustrien på det? Var ikke mat, næring og rent vann viktigere ? Jeg lengter etter en verden med rettferdighet, likhet, likeverd, og fred for alle.
Det er ikke lenge siden Norge var i krig. Vi ble okkupert av en mye sterkere statsmakt og undertrykket som nasjon og folk. Våre motstandsfolk var helter. De saboterte og sprengte og tyskere ble drept. Tyskerne slo hardt ned og straffet med grusomme represalier. Var det da noen som applauderte for tyskerne? Nei de ble enda mer hatet som de undertrykkerne de var. Motstandsmennene fikk hyllest og medaljer og var våre helter etter krigen. Når vi innprentes et verdensbilde blir det litt vanskelig å tenke utenfor boksen, tror du ikke ?
Hva om resten av verden stilltiende støttet tyskerne i sine represalier. De måtte jo ha rett til å forsvare seg!! Klart det!
Om hver motstandsmann og hele byer og bygder der de holdt til, ble bombet sønder og sammen som hevn og forsvar. Hadde vi syntes det var rett? Tyskerne hadde jo tross alt okkupert Landet, da måtte de jo få forsvare seg mot frekke nordmenn som gjorde opprør og motstand og angrep dem ? – eller?
Det vi ser Israel gjøre mot Gaza og Palestinerne er faktisk en virkelig situasjon, en lignende situasjon, så hvorfor ser så mange helt annderledes på dette?
Er vi så hjernevasket rundt det terroristbildet vi har blitt gitt i media, fordi Israel kaller palestinerne for terrorister? Det er få år siden terroren fikk et ansikt i Norge, Og den første reaksjonen var at det var muslimske terrorister, så viste det seg at terroristen var Norsk ! Ble vårt bilde av hva terror er, rokket ved da ? Jeg tror det. Man kan ikke putte en terrorist i bås. Terrorister er like forskjellige som du og jeg. Enhver som blir så fanatisk i sin overbevisning at de griper til ytterligheter, som bombinger, skytinger osv. er en terrorist.
Jeg så en veldig interessant dokumentarserie for en tid tilbake, Oliver Stones USA`s ukjente historie. Det var rystende. USA har selv skapt og vekket det «udyret» som er Al Qaida, med alt som har fulgt i kjølevannet. Tenkte de ikke konsekvenser? Var arrogansen om egen suverenitet så stor at de ikke trengte å tenke konsekvenser ?
Vi kan se på hva som skjer og har skjedd i Afghanistan, Irak og Libya… Og nå hva som skjer i Syria. Hvor var hensynet til enkeltmennesket, sivilbefolkningen ? Hvorfor gripes det inn noen steder og ikke andre? Hva er forskjellen på Irak og Syria ? Syria har ingen Olje.. Når det ikke er noe noen vil ha, får de seile sin egen sjø.. Ja det er mine ord.. hvorfor toer hele verden sine hender mens Syrias folk slaktes ned? De klarte å ta Saddam Hussein og Mouhammar Ghadaffi, hvorfor kan de ikke ta den gale mann i Syria? Fordi ingen tjener på det eller skaffer seg mer resursser? Jeg bare spør…
Nyhetene viser oss ikke hva som virkelig foregår. Justin Bieber er på alle forsider og i nyhetene, men ingen nevner et ord om at voksne og barn drepes i Gabon, for blod, og organer. Som igjen selges dyrt til rike mennesker, som vil forlenge livene sine. Det kan foregå fordi myndighetene, tross alle soldater i gatene, lar det skje. Alt dette skjer tydeligvis med myndighetenes velsignelse. Når man googler for å finne mer finnes INGENTING på norsk. Finner en del på fransk. Hvorfor ? Er ikke dette nyheter som er viktigere at vi kjenner til enn alle detaljer omkring at Justin Bieber er i Norge? Eller hvordan få sterkere orgasmer eller om lavkarbo virker eller ikke?
Korrupsjon er virkelig ondskap i system. Det er ikke særlig mye i nyhetene om hva Oljefondet investerer sine penger i : Genmodifisert korn,våpen, palmeoljeplantasjer, tjæresandutvinning. Vi i Norge blir altså rikere av å investere i krig, og miljø-ødeleggende foretak, og genmanipulering av korn. Mens politikerne samtidig roper over seg om å bevare regnskogen, miljøet og luller oss inn i troen på klimakvoter. Det er litt hyklerisk er det ikke ? Lytter vi kun til det vi blir fortalt eller antar vi at våre penger investeres på en god og etisk rikig måte? – Hvor mange bruker tid på å undersøke selv, for å finne flere sider av en sak for en mer nyansert sannhet?
Ingen kan tenke og mene det samme, men man kan stille spørsmål!
Hvordan kan for eksempel en hel verden stilltiende godta Israels mangeårige okkupasjon av Palestinske områder? – Hvor de tar mer og mer av land som ikke tilhører dem. De internerer, sulter, utarmer, terroriserer og undertrykker mennesker på det groveste. Det er så graverende at det etter min mening kan sidestilles med etnisk rensing. Kan man forvente at Palestinerne skal stilltiende godta alt dette? Skulle ingen i Norge ha blitt motstandsmenn under andre verdenskrig? Er det ikke naturlig å ville kjempe mot urett og undertrykkelse? Er det ikke en naturlig drift i oss mennesker å kjempe for overlevelse og mot urett?
Jeg støtter ikke terror eller vold. Men jeg kan forstå trangen til å kjempe mot en undertrykker. Hva er terror?, hvem skal definere hva terror er?
Israel roper over seg av terroren de opplever fra Palestinerene. Er det de selv bedriver bare forsvar? Terroriserer de ikke et helt folk? Er bomberegn over mennesker som ikke engang har tilfluktsrom, mindre terror enn en enslig liten rakett som skytes mot et sterkt rakettforsvar? Er steiner som blir kastet, mer terror enn maskingeværkuler som hagler inn i en menneskemengde.
Er ett eller fire israelske liv mer verd enn 50 palestinske? Er ikke alle mennesker like meget verd, og med like stor rett til å leve i landet? Barn slåss med sine søsken og bruker ofte som selvforsvar;- «det var ikke jeg som begynte!»
Hvem er det som begynner konflikter, skjønte de ikke at det ville bli bråk, når et helt folk måte vike på grunn av dannelsen av staten Israel?. Hva om de hadde lagt opp til samarbeid og samhold? Var det ikke plass nok der for alle ? Var ikke det landet de fikk stort nok for Israelerne, hvorfor må de ha mer? Lærte de ingenting under krigen? Man kan bare lure.
Det vi skal være glad for, er at vi alle har frie tanker. Frihet til å velge og bestemme selv hva vi vil tenke og tro. Selv om nyhetene ofte blender oss og heller ikke bestandig gir nyttig informasjon så er det enda mange informasjonskanaler tilgjengelig. Dette forsøkes stoppes nå med å forsøke å vedta lover som regulerer vår frie tilgang til informasjon på nett.
Definisjonsmakten ligger faktisk ikke hos den som har størst autoritet eller makt. Definisjonsmakten ligger faktisk i hver og en av oss. Definisjonsmakten og den frie tanken. Frihet til å stille spørsmål, tenke selv og selv definere. Historien er som regel skrevet av seierherrer. Vil den da være troverdig? Vi har alle både intelligens og moral og etikk og tankevirksomhet nok, til å kunne gjøre oss opp en mening.
Sover vi eller er vi våkne? – Det å være våken handler ikke om å være enig med meg, eller tenke som meg, men tenke selv og gjøre seg opp egne meninger !
Det å være våken handler om å tenke selv, stille spørsmål og gjøre seg opp en egen mening. Våge å stille spørsmål ved tradisjonelle religioner, historie, politikk og dogmer og det vi blir fortalt, skaffe kunnskap og kjenne på hva DU føler er riktig.
Arnulf Øverlands dikt fra 1937 er så sterkt og talende at det brenner i meg når jeg leser det. Jeg vil at vi skal våkne og arbeide for en bedre verden med rent miljø, naturlige fornybare ressurser, rettferdighet, frihet, likhet og fred. Ikke bare i mitt eget lille land eller for meg selv men for verden.
– Er du våken ?
DU MÅ IKKE SOVE:
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
– Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket – å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. –
Vår tid er forbi – Europa brenner!
Arnulf Øverland -1937-
