Konkurranse, hva skal bloggen min hete?

 

Satt i dag og funderte litt omkring denne bloggen min og hva jeg vil med den. Den har jo ikke engang et eget navn. Hva vet jeg vel om blogg egentlig? Det jeg vet er at jeg bare har lyst å utrykke meg innimellom med litt mer enn en status på facebook liksom. Men alle de andre bloggerne har jo navn på sine blogger. Det har ikke jeg. Hva skal jeg kalle min blogg da?

Nå finnes det jo allerede navn som : Fotballfrue og en Forfatterfrue, mange ulike verdener og univers, og så et koselig og meget fornuftig Tanketroll. Må jeg ha et spesielt navn for å blogge? Jeg legger merke til at andre bloggere følger hverandre. Jeg skjønner jeg må bli mer på hugget skal jeg bli mer synlig med mitt bloggunivers. Men jeg tar ting i mitt eget tempo. Jeg må nesten det, skal det føles riktig. Men tilbake til navn da.. Min kjære har akkurat gitt ut en lyrikkbok. Tittelen Forfatterfruen er jo opptatt, men siden min kjære er nå er en offesielt utgitt poet, kan jeg muligens kalle meg Poetfrue… eller?

Vi er jo ikke gift da, så da er jeg vel ikke noen frue uansett, selv om jeg er stolt av kjæresten min. Det var poesien som virkelig førte oss sammen en vinterdag tidlig på nyåret i 2007. Min kjære poet hadde en diktgruppe på et sosialt forum på nett og jeg fortapte meg i tekstene hans. De traff meg dypt og jeg var imponert over dybden og refleksjonene i det han skrev. Jeg forsto det så godt. Vi snakket samme språk på en måte. Jada det var Norsk, men jeg snakker mer om det å male ordbilder og se og forstå skjønnheten i dem. Vi mennesker trenger det estetiske for å føle oss levende. Alt som er skjønnhet er estetikk for meg. Poesi er virkelig skjønnhet i mitt univers. Det estetiske kan være et viktig redskap eller verktøy for å bearbeide eller komme dypere inn i forståelsen av sitt emosjonelle liv. I USA forskes det nå på bruk av poesi som behandlingsform i psykiatrien. Mange har sikkert skrevet noe en eller annen gang for å bearbeide eller utrykke seg og opplever at det gjør godt. Den største kunst oppstår ofte ut av kunstnerens smerte..Estetikken blir fugl fønix som reiser seg ut fra smertens aske.  Det er i dybden av vårt emosjonelle lønnkammer at skattene finnes. Og min kjære har mange skatter.

Det diktet som traff meg dypt og jeg gjenkjente meg i allerførst er dette: ( gjengitt med tillatelse av forfatten, og er med i boka)

TO ALEN

Holder deg alltid

på en armlengdes

avstand

men tør ikke

slippe deg løs

 

Driftere som oss

ligger alltid

i ytterkantene,

pendler med

strukne fjær

 

Selv med kun

en kule

i magasinet

vil det en dag

smelle

 

Så bruk meg ikke

som anker

for jeg seiler alltid

på dypt vann

A Guy Taking Pictures via Compfight

 

Det å se, anerkjenne og forstå det den andre utrykker. De var stort for meg. Og mannen, tja han var jo slett ikke verst han heller. Jeg var ikke vant til menn som var så maleriske i språket og som hyllet skjønnet på en sånn måte som han. Joda jeg lot meg smigre av vakre ord, og jeg så han var en som behersket flørtens ertende dans. Vi kvinner elsker sånt.  Men jeg så noe mer også. Jeg så det sterke, unike og kreative i ham og jeg med mitt da litt brustne hjerte, lot meg kurtisere. Og jeg fløt med i poesi og skjønnhet, men også i alt vi hadde felles av interesse for litteratur generelt, historie, film, reiser og kultur. En samtale ble mange og jeg lot meg invitere på date. Likevel måtte min kjære kjempe en liten kamp for jeg ville ikke gi meg over til en sjarmør av en poet som behersket skjønnhetens språk og hadde et harem av poesielskende vakre kvinner. Må innrømme at jeg ikke trodde han mente noe alvorlig med det.

Men mannen var standhaftig han, og jeg kapitulerte tilslutt. Jeg trivdes veldig godt i hans nærvær og han var jo en fotogen kjekkas med så mange gode sider. Både myk og røff, meget smart og kunnskapsrik og romanisk. Men det beste av alt var hans optimisme, positivitet og humor, han har en syk humor som han ble begistret over at jeg faktisk forsto..( les syk som :positivt syk).  Da vi ble et par åtte måneder senere innså jeg at jeg hadde funnet meg en mann som var unik. Vi var motpoler som passet sammen. Det har vært en glede på så mange måter og det har blitt mye poesi og vakre ord og masse latter. Det å bli sett for den jeg er og bli elsket uten forbehold er en gave som jeg takker for at jeg har fått.  Kanskje måtte det en poet med en kunstnersjel til for å SE meg ?

Nå har jeg vært så heldig å få følge veien hans fra det å skrive for egen del og dele på nettet, til øyeblikket da han skjønte at den interesserte mannen på facebook som spurte etter flere dikt, faktisk var en seriøs forlegger og det måpende utrykket hans da han sto med tilbudet fra Nova Forlag om å gi ut diktene hans, burde vært filmet. DET, folkens er ganske så unikt. Det er ikke mange lyrikere som får bokkontrakt og mange må gi ut sine bøker selv på eget forlag eller ved å bekoste det selv. Jeg måtte beherske meg, for jeg, som en av hans største fans holdt på å freake ut av glede, mens han tok det hele med stoisk ro. Jeg hadde lyst å riste ham. Men jeg så jo at han var glad og stolt. Måtte også beherske meg slik at jeg ikke skulle blande meg for mye inn i hans prosess.

Jeg hadde mange favoritter blant diktene og min entusiasme og iver tok over og det viste seg at vi ikke var helt enige, da jeg begynte å blande meg inn i utvelgelsen av dikt til boka. Jeg ville veldig gjerne tale mine favoritters sak. Han skulle velge ca 100 dikt å utgi. Jeg måtte bare bøye av for mitt ego som alt for ivrig ville ”hjelpe” til med å komme med forslag. Jeg skjønte ganske fort at jeg bare måtte la mine gode råd stilne, for dette var hans prosjekt, og hans alene. Vi gir hverandre rom på alt annet, så jeg måtte bare bite meg i tungen og holde mine gode råd for meg selv. Jeg så ham vrake det ene etter det andre av alle vakre diktene jeg elsket og prøvde å holde tilbake et pipede men….. Men han var sjefen, dette var hans skapelse. Skulle bare mangle.

Det var hans rom og jeg måtte la det være hans.  Det er snakk om smak og behag og han har andre opplevelser med det han har skrevet og skriver, enn jeg med det jeg leser og føler. Jeg er emosjonell og blir begeistet av det som rører meg følelsesmessig. Jeg lærte en del om det å dempe egen iver til fordel for å la min kjæres skaperkraft vokse fritt.  Og hans kreativitet slo virkelig ut i full blomst. Ideer kom på løpende bånd. Tenk så heldig han var at han fikk såpass frie hender i egen bokutgivelse.  Han designet bokcoveret selv og var sterkt medvirkende i bokens utforming på alle måter. Ikke alle forlag er så romslige.

Da jeg fikk holde det ferdige resultatet i hendene, var det nesten som å få en nyfødt baby i armene, en baby jeg hadde sett komme til verden.. For den var litt min også, jeg hadde jo vært med på både svangerskap og fødsel, og med en smule stolthet må jeg meddele at jeg også har inspirert til noen av diktene i boken. Jeg en Muse, for en følelse ! Jeg var sprekkeferdig av glede og stolthet på hans vegne. Endelig kan mange flere få del i det han skriver. Boken fikk navnet «Marengshjerte» etter et dikt i boken som heter Marengshjertenetter. Et hjerte av marengs er søtt og sprøtt og smuldrer fort opp. Det knuses og blir ikke til biter man kan sette sammen igjen, men til støv som blåser bort i vinden.

Han har oppnådd noe mange lyrikere ikke får, å bli oppdaget av et forlag og få utgi sine dikt.  Denne boken viser bare noen dikt fra alt det han har skrevet, dessverre må jeg si, for han har så mye vakkert på reportoaret. Men vi får håpe det kommer flere utgivelser etter denne.

Så kan jeg da kalle meg Poetfruen eller Lyrikerfruen? Ja, egentlig så kan jeg jo det. Jeg er en stor fan av hans poesi og jeg har iallefall ring på fingeren selv om vi ikke akkurat er gift ennå.

Men så er det da vet du, at jeg vil defineres som meg, ikke som fruen eller dama til.. ikke engang om det hadde vært Leo Ajkic i egen høye person. Så da inviterer jeg herved til en forslagskonkurranse. Hva skal jeg kalle min blogg? Den er og kommer til å bli like allsidig som jeg er. Praktisk spiritualitet iblandet dype og mer humoristiske refleksjoner. Inspirasjoner og alvor. Det er ikke noe tema jeg er redd for å ta opp. Så lyrikerfrue vil ikke egentlig være et dekkende navn heller. Jeg vil ha et navn som passer bedre. Hva foreslår du ?

Send meg en mail å foreslå hva min blogg skal hete. Vinneren kåres 22 mai og premien er et signert eksemplar av min kjæres nyutgivelse ”Marengshjerte” sånn at du også kan bli grepet av vakker poesi:

 

DET MAGISKE TEPPET

Jeg setter meg på ditt teppe

klar for den magiske reise

Lenge sitter vi stille, ser

hverandres indre

 

Så løftes vi forsiktig opp,

du faller inn i mine armer

Reisen har begynt, og vi

holder fast i hverandre

 

Her oppe fra blir alt

så enkelt og oversiktlig

Borte er alt som

ikke har mening

 

Du ligger tett inntil, og

under min hånd kjenner

jeg ditt hjerte banke

Holder deg enda tettere

 

Vinden blåser ditt myke hår

rundt mitt hode, men det gjør

ingenting. Jeg har all den

utsikt jeg begjærer

 

Boken kan også fåes på de fleste bokhandlere og nettbokhandlere, eller kan bestilles her  eller signert utgave her.

Da venter jeg spent på DITT navneforslag på min blogg 🙂