Det er ikke alle som har en heksetante som bor ”in Hell”- men det har jeg!
Og tenk så skulle det vise seg å komme godt med , for noen uker siden da jeg ikke visste min arme råd. Det nærmet seg arbeidsuke på skolen og jeg hadde ikke fått noe sted å være den uka. Visste ikke hva jeg hadde lyst til. Da kom tilbudet. Heksetante tilbød meg å komme flyvende til Hell på første sopelime for å være personlig slave i en uke… Mamma og pappa var ikke helt sikker om heks var det rette yrket for en som meg, men etter å ha både bedt og rast fikk jeg endelig tillatelse. For som tante sier: – jeg må tidlig krøkes som god heks skal bli.
Men uansett, når jeg landet med sopelimen, eh, SAS mener jeg vel, hadde jeg egentlig forventet å komme hjem til et falleferdig spøkelseshus med spindelvev i hjørnene og kanskje et par trylledrikker på hyllene. Jeg hadde enda ikke rukket å besøke tante etter at hun flyttet til Hell.
Tenk, jeg ble møtt med så mye som… Velkomstskilt, lyslykter og påskeliljer ute på trappa. Det måtte nok være kamuflasje, for å dekke over alt hekseriet som foregikk innendørs, tenkte jeg.
Inne i huset er det sikkert en helt annen historie. Skjelett i skapet, padder på kjøkkenet, mus i veggene og hjerner på glasskrukker. Slike ting så jeg levende for meg . Men enda en gang ble jeg overrasket av mine egne forventninger, for her ble jeg møtt med et ryddig og lyst hus, pyntet med både blomster, engler og skilt med inspirerende ordtak. Jaja, enda mer kamuflasje sikkert…
Tiden før jeg skulle legge meg første dagen, gikk jeg rundt med en skeptisk mine og lette etter spor av voodoo-opplegg og annen type svart magi. Jeg skjønte jo at tante måtte være ei snill heks, men likevel, hekser er hekser, det vet vi jo alle, så jeg var fortsatt skeptisk.
Så var det første dag på jobb. Flertallet av klassekameratene mine skulle løpe rundt på kafeer og restauranter for å servere folk, mens jeg skulle stå her fullt opptatt med å røre i heksegryta. Men der fikk jeg meg enda en overaskelse. Ned på kontoret bar det, og der ble jeg møtt av rosa stearinlys, pynteputer, en hel skokk med engler og visdomsord. Herregud… har «heksetante» gått bananas med kamuflasjen? tenkte jeg igjen.
Arbeidsdagen startet med at jeg ble satt til å sorterte kviteringer og regninger til regnskapet. Bilag heter det visst. Bra, da kan jeg snike på kvitteringene hva hun kjøper. Hvilke magiske ingredienser bruker hun? Men det jeg fant var bare kvitteringer for kjøp av: stearinlys, servietter, pynt, pynt, pynt, kontorutstyr og reiseutgifter, Ingen heksegryter, froskeøyne eller mark. Merkelig….
Når heksetante hadde klienter fikk jeg pause og kunne gjøre hva jeg ville. Jeg var overbevist om at jeg ikke kunne være der fordi hun ikke ville ha noen vitner til hvor hun oppbevarte svarteboka si… På slutten av dagen ville tante vise meg hva healing egentlig er, så jeg la meg på benken, skrekkslagen av tanken på åbli forvandlet til en frosk eller noe, eller hjernevasking.
Men benken var deilig og jeg fikk ei pute under hodet og ei under knærne, så fikk jeg også et pledd over meg. Tante satte på en CD med noe slags magisk musikk, en form for mantra som ble sunget. Det var merkelig beroligende til hekseritual å være, men jaja. Så begynte tante med healingen. Det var stille og rolig. Og i stedet for å bli forhekset sånn som jeg hadde trodd, kjente jeg varme og følte jeg meg avslappet og glad innvendig. Hva slags hekserier var dette? Virket mer som en demonutdrivelse enn en demoninndrivelse. Resten av kvelden følte jeg meg veldig fin og sov som en stein.
Dag to fortsatte nede på kontoret, og da var arbeidsoppgaven min å vaske og gjøre rent. I samme slengen fikk jeg muligheten til å fortsette mitt søk etter tegn på den svarte magien, jeg enda ikke hadde sett sporet av. OG KAN DERE TRO HVA JEG FANT?! I en av hyllene nede i heksehula, ehh.. kontoret, bortgjemt mellom bøker, engler og diverse sprayer fant jeg endelig en tryllestav. Aha! – Spor 1 var i boks. Det var det jeg visste!
Med fornyet håp fortsatte jeg min søken rundt på kontoret, for nå hadde jeg funnet en tryllestav..
Og dere gjetter ALDRI hva neste spor var. I en skuff, på skrivepulten til min kjære heksetante, fant jeg en liten sort bok. Nå fant jeg det, tenkte jeg, selveste svarteboken med formler og forhekselser. Jeg åpnet boken når jeg var sikker på at tante ikke så, og det boken inneholdt ga meg årtusenets sjokk.
Det var dikt. Små og lystige dikt om sommer og varme tider og følelser. Eh. Hva i alle dager?
Jeg gjorde meg ferdig med dagens oppgave uten å finne noe mer. Både skuffet og glad over dagens funn, spurte jeg heksetante hva hun brukte tryllestaven til? Forklaringen hun kom med var at det egentlig bare var en forlenget krystall som var til pynt. – Til pynt?? Jeg ble helt målløs.
Det bar hurtig mot kveld, og det var tid for å legge seg. Luften inne på soverommet jeg hadde fått tildelt, var litt tung fordi varmen sto på, men jeg våget ikke åpne vinduet i frykt for å slippe inn noen av de fæle edderkoppene som helt sikkert ventet der ute. Jeg var enda ikke helt sikker på om ikke fantes en del spindelvev gjemt der ute.. Så at jeg faktisk våknet og var våken neste dag uten å ha havnet i et midlertidig koma, vel det måtte være magiske krefter med i spillet.
Så var det dag tre, tante fortalte at vi skulle jobbe om kvelden for i dag skulle det komme en gjeng damer på et slags kurs. Nå skulle det nok være ekte hekseritualer, dansing rundt leirbålet ved midnatt, og vi skulle garantert fly til blokksberg på dagstur for å hilse på andre med-hekser. Men nei. Tante snakket og underviste i tankens kraft. Sikkert noe ganning tenkte jeg, men neida det var bare sånne positvie greier. Vi mediterte og hadde healingsirkel. Det ble også kos med te og en eplekake som jeg forresten hadde bakt tildigere på dagen. Ikke for å skryte men den var veldig god! Da jeg begynte å bake, trodde jeg at kaken skulle fylles med kakkerlakker og mens jeg lette som gal gjennom skapene for å finne et par saftige udyr, kom tante med epler som jeg kunne bruke. – Epler??!!
Arbeidsdag fire jobbet jeg med å gå igjennom mail og å være telefonvakt. ”Du er nå kommet til Monicas telefon, heksene over alle hekser, hvor mange geiter vil du ofre?” Jeg hadde forberedt meg godt på hva jeg skulle si om noen skulle ringe. Men neida, det jeg fikk beskjed om å si var følgende: Hei, dette er Monicas telefon, dette er Rebekka. Hva kan jeg hjelpe deg med?
Ikke akkurat noe jeg hadde sett for meg at en heks ville svare..
Jaja. Etter det var det ut på handletur, der vi kjøpte pynt og diverse utstyr til kontoret. Rosa, rosa, rosa. Ingenting svart eller mørkerødt. Det tok oss vel et par timer, før turen bar hjem igjen.
Rebekka og heksetante på ville veier, bokstavelig talt kan man vel si. Tante var litt hard på gassen og et par firkantede fartsdumper her . og der holdt på å knuse sopelimen, eh, bilen, men det gikk heldigvis fint til slutt. Vi kom oss trygt tilbake til heksehula, eller kontoret da. Sånn gikk den dagen.
Dagen etter var heksetante i litt dårlig form og jeg ble beordret til å hjelpe henne på kjøkkenet der hun forklarte at hun skulle lage noe som fikk henne i bedre form. Aha… endelig skulle jeg få innsikt i litt mystisk heksemedisin! Hadde da sett på Harry Potter..
Tante satte meg til å renske appelsiner og frukt og selv holdt hun på å dele opp noe som dryppet rødt.. sikkert flaggermus…
Så stappa hun alt i en maskin og det kunne se ut som både flaggermus og froskeskvip.
Så rakte hun meg en kopp av det som så ut som blod og sa ”bare drikk”…Gulp!
Hun hadde laget to forskjellige heksedrikker. Og vi skålte i flaggermusblod, trodde jeg.
Men neida, det var glass med sunn helbredende selvpresset juice. Og blodet var rødbetesaft.
Jeg hadde ikke vært vampyr likevel, selv om det så sånn ut…
Og nå, på siste arbeidsdag, har jeg fått i oppgave å skrive et innlegg på bloggen til tante om denne siste ukens hendelser. Så joda, nå sitter jeg her og skriver for livet, i frykt av å bli forvandlet til en padde om jeg ikke gjør god nok jobb.
Min etterforskning her har faktisk ikke gitt meg et eneste bevis på at tante er heks, selv om hun bor i Helvet…eh… Hell….
Neste gang skal jeg etterforske for å finne ut om hun kanskje er en engel siden det er hundre tusen engler over alt her.
Denne uken har vært helt super, og jeg håper dette er noe jeg får mulighet til å være med på flere ganger senere. Jeg har storkost meg masse og fått mye innblikk i hvordan livet som «heks» er.
Hilsen fra Rebekka, aspirerende heks eller engel alt etter som
