Tankene svirrer en sein nattetime. Vi står foran et døgn som for mange både vil være og føles spektakulært, men for andre igjen, vil det være en vanlig fredag som noen timer bare vil være mørkere enn ellers. Jeg er klar for morgendagen for jamen har jeg kjent på forberedelsene kan man si. Litt sånn på forhånd liksom…
Kjerringa mot straumen….har jeg alltid vært det? Tja, har vel prøvd å flyte med straumen også innimellom uten at det førte meg dit jeg trengte å være. Bodde ved Saltstraumen i mange år og der skiftet straumen retning med flo og fjære og muligens det var den jevnlige avvekslingen, som fikk meg til å trives og føle meg så hjemme? Kanskje var det de praktfulle fjellene og nærheten til naturen, jeg vet ikke, men jeg føler meg hjemme der under de mektige Børvassstindene mens straumhvirvlene fråder og havørna kretser mot himmelen. Hva har ført meg 80 mil lengre sør kan du spørre deg om?
Kjærligheten og eventyrlysten først og fremst. Det sies at man kan ta nordlenningen fra Nordland men man kan aldri ta Nordland ut av nordlenningen. I mitt tilfelle er det sant. Jeg har de nordnorske fjell og energier i blodet. Jeg må ha en dose av det men jevne mellomrom. Selvfølgelig har det med familie, venner og tilknytning å gjøre, men naturen, den naturen. Det er noe så befriende med ville fjell og storhavet som bare gjør at jeg føler meg i live. Energiene der gir meg liv.
Men tilbake til temaet, kjerringa mor straumen. Jeg har i lang tid lagt merke til hvor mange mennesker som reagerer emosjonelt og fysisk på månefaser og solformørkelser osv. Jo jøss, jeg gjør da det jeg også. Men jeg legger merke til at jeg har mine egne prosesser, reagerer ikke så veldig der andre nesten ikke makter trykket, og kan ha sterke reaksjoner der andre ikke blunker engang. Jeg kan også få reaksjoner alt fra uker til dager før de fleste andre og når de gir signal om at wow DENNE fullmånen var heftig.- Da kan jeg være ferdig og helt uberørt og tenke Å…? Men det er vel ikke noe eksepsjonellt med det. Vi er bare forskjellige og reagerer på ulike ting. Men jeg beveger meg stort sett motsatt av de fleste. Rart men jeg legger ikke for mye i det, observerer bare at det er sånn. Vi er alle forskjellige og sensitive på ulike områder.
I dag fikk jeg en mail av en som ikke hadde det så bra i disse supermåne, eklipse, vårjevndøgn tider. Vedkommende spurte meg om jeg kjente noe til det. Og min første respons var at nei det gjorde jeg ikke. Men, så kom jeg på at i forrige uke var det heftig. Det var dype daler og tunge tak. og jeg føler at kroppen nå «kvitter» seg med avfallet. Kroppen renser seg virkelig.
Mange har fått med seg at det har vært et fantastisk nordlys de siste dagene, iallfall over Trøndelag, men det skulle være mulig å se det helt til Spania…..! Jeg kunne virkelig føle kraften og ”elektrisiteten” i det. Selvfølgelig er alt nordlys forårsaket av soleksplosjoner/ solstormer. Min kjære og jeg var ute ved midnatt for noen dager siden og så på det spektakulære synet. Og jeg tenkte i mitt stille sinn om det virkelig var mulig at jeg kunne kjenne energiene så sterkt? Det føltes som det gnistret statisk elektrisitet. Jeg følte at dette nordlyset måtte være forårsaket av en særdeles sterk solstorm. Så slo jeg det fra meg som innbildning. Da jeg senere kom hjem igjen leste jeg på nett at solstormen som nå sto på var den sterkeste på lenge.
Jeg ble litt satt ut et øyeblikk, var det mulig å faktisk kjenne det? Jeg tenkte i mitt stille sinn at jo det hadde jeg faktisk kjent… jeg får med meg mange ting som de fleste ikke engang legger merke til. Jeg er vant til hoderysting og himling med øynene fra andre, men jeg bryr meg ikke. Jeg vet hva jeg opplever og som regel får jeg opplevelsene bekreftet i ettertid, så at andre ikke forstår, bryr meg ikke så veldig. Men jeg forundrer meg uansett like mye hver gang på egne vegne.
Solen er magisk på mange vis. Og for meg er sollys alfa og omega for å ha det bra. Solstormen virket faktisk oppkvikkende, som en energisprøyte på meg, for jeg har som sakt følt meg heltpå felgen et par ukers tid. Jeg kjente hvordan energien fra nordlyset ga meg kraft. Det er sånn at noen mennesker er høysensitive og jeg er særdeles så. Det som likevel forbauser meg, er at jeg følte at jeg fikk MER vitalenergi av solstormen/ eksplosjonene, og at jeg ikke ble negativt påvirket.
Hvis noen hadde spurt meg før denne opplevelsen om hvordan solstormer virker på mennesker så ville min første reaksjon nok være at jeg ville tro at det muligens ikke var bra. Jeg kjenner det godt når jeg er i nærheten av høyspent master/ kabler, og forbinder det med ubehag. Så jeg assosierte den følelsen med følelsen fra nordlyset. Men det er jo bare min egen logikk. En kraftig solstorm kan ta knekken på GPS-systemet, satellitter, luftfart, mobil- kommunikasjon – kort sagt alt elektronisk vi er blitt avhengige av i den moderne verden. Så det logiske å tenke er vel at det nødvendigvis ikke er bra? Men om det er fordi jeg er kjerringa mot straumen eller om solstormer kan ha den effekten på mennesker skal jeg ikke engang prøve å gi noe svar på. Jeg får «beskjed» om at jeg testes og at jeg må erfare for å lære. Det må vi jo alle. Men jeg ser at der jeg er fastlåst i egne overbevisninger eller logiske resonementer, så blir jeg vist annet og må erfare ting som gjør at jeg må gi slipp og utvide horisonten.
Joda vi mennesker er forskjellige og reagerer individuelt og svært forskjellig. Kan det være sånn at solens energi bare er bra for levende vesen, enten den stråler en sommerdag eller stormer som verst og slynger ut partikler i heftige eksplosjoner? Og at det kun er konstruerte tekniske installasjoner som ikke tåler disse partiklene ? Hva vet jeg…
Selv om jeg får disse beskjedene jeg ofte får, så må jeg likevel være helt sikker før jeg tar det som sannhet. Om det er noen som tror at jeg ikke har begge beina trygt plantet på jorda, så tar de faktisk feil.
Men det jeg opplever og erfarer om solstormenergien virker overbevisende. Det som kommer til meg av informasjon er at i disse dager «skilles klinten fra hveten». Og man ser klarere enn før, blir tryggere på egne følelser og intensjoner, på forhold og ståsted. Strukturer som ikke fungerer blir svært synlige for flere og flere. Og mange strukturer faller sammen og nye bygges sterkere. Løgn og bedrag blir tydelig. Falskhet visner i sitt eget stillestående vann. Jo det kan helt klart være en utfordrende tid for mange. Bare akkurat DU vil erfare og føle på nøyaktig hva dette fører til i ditt eget liv. Hvis du er våken vel og merke…
Thomas Hawk via Compfight
Det er svært sjeldent at så mange sterke «eventer» forekommer samtidig. Sterke solstormer og eksplosjoner dukker opp få dager før vårjevndøgn, og denne merkedagen der dag og natt er like lange, toppes av en supermåne. Og ikke minst kommer en total solformørkelse som prikken over I..
ikke nok med det men så, en times tid etter solformørkelsen, vil solen gå inn i Værens tegn. Venus står i Tyrens tegn og månen være på linje med Mars og Uranus. Månen går imellom og blokkerer effekten av mars og Uranus i Væren.
Mars er planeten for aggresjon,strid og lidenskap og Uranus symboliserer plutselige utbrudd. Månens moderenergi formilder effektene, men påvirker oss til å dykke dypt ned i oss selv og få en dypere kontakt med våre lidenskaper og ta tak i det som ligger klart til å eksplodere. ( enten i strid eller fødsel) Vi trenger kontakt med jorden og vårt hjertesenter i denne tiden. Vi må lytte til hjertets egen vilje. Vår essens.
Det er kjærlighetens vilje som blir tydelig for oss. Både i oss og i verden for øvrig. Gamle paganistiske tradisjoner ved vårjevndøgn hyller kjærligheten og fruktbarheten. Solens og lysets tilbakekomst og nytt liv. I dag har vi tilgjengelig sterke kosmiske energier vi kan koble oss på. Denne dagen er en fin tid for ritualer og meditasjoner. Gjerne i naturen.
Dette er også tiden til å å sette seg intensjoner for hva man vil videre med sitt liv, idet nymånen trer frem. Det vil i det hele tatt være snakk om en kraftig endring på mange plan. En gjenfødelse ut fra de tøffe endringene mange har kjent på, det siste året generelt og den siste tiden spesielt.
Fra gammelt av ble det sakt at under en solformørkelse er kontakten mellom solen og månen frakoblet. Noe som fører til at barrierene mellom verdnene er tynnere og at man kan koble seg på de overjordiske aspektene i oss selv, og / eller kreftene utenfor oss.
Overtroen gikk også ut på at den beskyttelsen vi vanligvis hadde mot negative krefter var borte i det solen ble mørk. Derfor slutter fuglene å synge og alt dyreliv stopper opp. Det blir helt tyst. Solformørkelsen er et godt tidspunkt å meditere på og la de gamle skyggene/ aspektene i oss bare dø hen, for så og bane vei for det nye.
Det meldes også at supermånen fredag og lørdag vil føre med seg århundrets springflo, spesielt i Canada og Frankrike. Vann er følelser og renselse, igjen sterk symbolikk. -Det som skjer i det indre gjenspeiles i det ytre.
Jeg vet det er mange som har det heftig om dagen. Det virker som jeg nå går igjennom en slags renselse, som en etterbyrd etter fødsel. Gamle følelser og tanker har steget opp. flommet over og dødd hen, magen renser seg, kroppen gikk i dvale til solstormene vekket meg til live igjen og energien vender tilbake. Jeg eksperimenterer med jording også om dagen, så det kan helt klart en kombinasjon av effekter, men det var først etter solstormen at jeg følte forandringen. Så kombinasjonen er muligens bra? Kanskje trenger man jordingen for å dra nytte av solstormenergier?
Mitt råd til deg i dag er: vær ute, vær i kontakt med naturen, med deg selv, vær åpen for kjærligheten og la nye ting få innpass. Koble deg på energiene og «go with the flow».
Men lov meg en ting. Ikke stirr inn i solen så du får skader på øynene. her kan du se hvordan du lager egne solkikkerter: ( se her)
Formørkelsen i Norge begynner ca kl 0950 og er på max ca en time etterpå. Ønsker alle et formidabelt solformørket vårjevndøgn, det er veldig lenge til neste gang det skjer alt på en gang, og vi kan feire at nå blir alt så mye lysere!
