Vår indre emosjonelle værmelding

 

Jeg er så heldig at jeg ofte kommer i kontakt med mange spennende, herlige mennesker på min vei. Mennesker som inspirerer meg, rører meg og får meg til å tenke. Mennesker jeg lærer av. Mennesker jeg møter både privat, via facebook og via mitt interessefelt. De som kommer til meg for å få hjelp til veien videre. Alle disse møtene er spesielle på sin måte,  møter der jeg kjenner at det virkelig  skjer en utveksling av energi, læring og glede.  Der ting faller på plass og utvider min horisont og alle ulikheter respekteres slik at man blir akseptert som man er.

Det er i slike øyeblikk jeg tenker: ” tenk om alle relasjoner i verden kunne være slik, så mye mer fredelig og harmonisk verden ville vært.”

Desverre tenker jeg langt oftere ”ikke rart det er krig i verden” når jeg opplever enkelte konflikter eller misforståelser i omgivelsene, via media eller personlig, sistnevnte skjer heldigvis veldig sjelden . Visst kan det komme noe konstruktivt også ut av konflikt, alt etter hvordan man ser det. Hvis man kunne lære av sine feil og ta imot kritikk og innspill, uten å automatisk gå i forsvar og stenge av,  ta ansvar for egne følelser og være voksen og saklig i sin kommunikasjon. I slike tilfeller tror jeg at en konflikt ikke ville være nedbrytende, men gi grunnlag for vekst.

Hvor mange kan si at man er der i sin utvikling? Jeg prøver så godt jeg kan og jeg blir bedre og bedre, men helt i mål? Neppe..

Muligheten er imidlertid der for alle.

Det som er så fint er at vi alle har et signalsystem, som forteller oss det vi trenger, om vi bare hører etter. Vi har alle et innebygget barometer som viser høytrykk og lavtrykk i våre følelser og emosjoner. Et helt eget følelsesbarometer, er ikke det flott? Mange kjenner ikke etter og/eller overser disse signalene. Det kan være så mange grunner til det. Man kan ha travle hverdager og så mye å rekke. Løper så raskt at man befinner seg et ”hestehode” foran seg selv. Dermed er man ikke så tilstede i nuet at man tar imot signalene.

Det kan være omstendigheter som gjør at man undertrykker disse signalene, fordi det tilsynelatende ikke er noe man kan gjøre noe med uansett. Og noen vil ikke lytte fordi det å måtte ta ansvar for egne følelser  muligens vil knuse noen illusjoner. For noen er illusjonene man luller seg inn i, som en livbøye, det å gi slipp vil være så skummelt og kreve så mye at man ikke orker. Bevisst eller ubevisst.

Uansett, dette indre barometeret er virkelig et fantastisk redskap for deg om du er opptatt av å ha det bra og utvikle deg til å bli den aller beste utgaven av deg selv.

Tenk bare så opptatte alle er av været. Værmeldingen er viktig å få med seg. Blir det mildere, blir det finere, blir det sol? Kommer det  lavtrykk sigene inn fra den engelske kanal eller kommer det høytrykk fra Kolahalvøya? Vi vet alle hva det betyr. Det som er underlig er at ”værmeldingen” i oss selv ikke synes like viktig for alle. For mange kan det se ut som om det er greit nok å kjenne om man er sliten eller opplagt, glad eller nedstemt, trist eller forbanna.

Vårt indre barometer kan fortelle oss så mye mer om vi følger med og er observante. Vi kan kjenne hva som føles riktig og hva som føles galt. Finne ut hva som tapper oss for energi og hva som gir oss energi. Vi kan få en pekepinn hvor vi er i livet og om vi er på riktig vei.

– Gjør jeg det som er riktig for meg?  Det kan også gi oss en pekepinn på hvem som er positive i vårt liv og hvem som ikke er det. Finne ut om du er så trygg på deg selv som du trodde, eller om du faktisk egentlig er ganske usikker. Hvis man sjekker det indre barometeret daglig vil man lære å kjenne seg selv bedre. Når du vet hvor dine grenser går, er det lettere kunne si fra, ta vare på din egen integritet og bli sterkere og tryggere. Du vil kunne lettere ta ansvar for å få det bedre, og handle på en måte som blir riktig for deg.

Jeg har jobbet en del med mitt indre barometer og det har lært meg mye om meg selv. Og jeg ser også  hvordan andre kan få det bedre med å bli mer bevisst seg selv og sitt eget følelsesliv. Er det intuisjonen jeg snakker om ?

Nei, men siden følelsene er en del av det vi kaller intuisjon, er vårt følelsesbarometer nok en del av den. Men den ER ikke intuisjonen. Du har en følelse, du ER ikke følelsen. Derfor kan du lære deg å lede følelsene dine. Når man blir bevisst hvor man er på den emosjonelle skalaen er det lettere å selv ta tak for å jobbe litt med følelsene og få det bedre med seg selv.

”Du er din egen lykkes smed !”  så enkelt og greit er det. Du er ansvarlig for hvordan du har det og vil ha det i ditt liv. Glede og letthet og entusiasme og takknemlighet viser deg at nå er du i takt med deg selv på en god måte. Nedstemthet, dårlig humør, tyngde og frustrasjon er følelser som forteller deg at du beveger deg i en sone som ikke er riktig for deg og dine indre prinsipper.

Det er jo logisk. Så enkelt, men likevel ikke. Hvis den du er sammen med ikke forstår deg, respekterer deg eller dere ikke har noe felles, vil jeg påstå at du stort sett vil være misfornøyd og nedstemt og kanskje ulykkelig. Kanskje ble du i tillegg neglisjert av dine foreldre som barn. Fordi du har behov som ikke blir møtt eller kan oppfylles i den relasjonen, blir dette forholdet da ikke riktig for deg hvis det skal fortsette uforandret videre. Ved å unnlate å finne ut hva som mangler i forholdet og hvorfor du føler som du gjør, ved å unnlate å snakke om eller gjøre noe med situasjonen, vil tyngden i ditt indre følelsesklima,  kunne tappe deg for energi etterhvert.

Sliten og ulykkelig kan du muligens klandre din partner i ditt stille sinn, men hvorfor la det gå så langt ? De fleste forhold kan man redde gjennom god kommunikasjon, gjensidig respekt og kjennskap til sine egne behov og sitt eget følelsesklima. Er det ikke mulig å få til,  står valget som regel mellom å velge å ta hensyn til deg selv eller den andre parten. Hvorfor er det så mange skilsmisser og samlivsbrudd? Forstår man virkelig seg selv, hvorfor man reagerer som man reagerer. Hvilke mønstre man har. Hva som trigger reaksjoner. Respekterer man forskjelligheter, forstår man hverandre og hvordan kommuniserer man?

Hvor mange går igjennom en stresset hverdag og er i dårlig humør. Man vet jo når man er i dårlig humør, men hvor mange kjenner etter hvorfor? Bli kjent med deg selv.

Alle følelser som trigges i møte med andre mennesker er det mulig å ta ansvar for. Hvor mange sier i en krangel med kjæresten:  ”DU sårer meg!” fordi opplevelsen av å bli såret er så overveldende og det er jo kjæresten som er den tydeligste årsaken. Med den holdningen, sender man ut en anklage som muligens ikke blir tatt godt i mot, det er det ene, men det andre er at det kanskje ikke er som du tror..Hva om du sa: ”Jeg føler meg såret når du gjør/sier som du gjør” Reflekter litt over det. Man kan føle seg truet, såret, irritert, osv. Tenker du over at det du føler faktisk ikke tilføres deg,  men allerede ER i deg?

Det enkleste er å tenke og si til den som sårer deg at ”du sårer meg!” men tenker du over at vedkommende bare trigget din sårhet? Og om du da vet hva den sårhet består av og hvorfor den blir trigget, kan DU gjøre noe med den.

Det å ta ansvar for eget følelsesregister er å ta ansvar for klimaet i alle dine relasjoner. Den følelsen du har er som regel sammensatt av: 80% gammel bagasje, 10 % feiltolkning og antagelse, og 10% reell sår følelse ut fra den konkrete situasjonen. Å anerkjenne det du føler, forstå det du føler og bearbeide det, og ta ansvar for dine egne reaksjoner er ikke bare det beste du kan gjøre for andre, men det er det beste du kan gjøre for deg selv.

Brent barn skyr ilden. Det ligger naturlig i oss. En som har blitt sveket utallige ganger i livet vil reagere sterkt ved opplevelse av svik. Kanskje også de situasjoner som bare minner om sviket, bevisst eller ubevisst.

Når man generaliserer følelser og reagerer på samme gjentakende måte flere ganger, skapes såkalte automatiske reaksjoner. De aller fleste av oss handler og reagerer ut fra slike automatiske reaksjoner. Tenk deg om, er det noen situasjoner som får deg til å reagere? Er dine reaksjonsmønstre like? Hvis de er det, er det stor sannsynlighet for at du handler ut fra en automatisert ubevisst reaksjon eller følelse.

Tenker man ikke over det, vil det bare fortsette på samme måte og bare forsterkes for hver gang det skjer.  Jeg tror at hvis man går i dybden på mennesker med depresjoner og/eller  psykiske/ emosjonelle problemer, så vil man finne uforløste følelser og traumer og at de har liten eller ingen kjennskap til sine egentlige følelser.

Når man skjønner dette kan man gjøre noe med det. Å følge litt med på din emosjonelle ”værmelding” kan faktisk hjelpe deg til å få det bedre og til å kunne være den beste utgaven av deg. Tenk så godt det vil føles når du er i ledelsen av deg selv ? Du vil ikke vippes så lett av pinnen av andres meninger, tanker eller handlinger. Men du vil være sterkere og mer på plass i deg selv. Mennesker med alvorlige depresjoner, mentale/emosjonelle sykdommer og plager vil kunne få det mye bedre ved profesjonell veiledning og støtte.

Tenk om alle behersket denne kunsten å lese og forstå og beherske sitt eget emosjonelle barometer, ikke bare ville vi fått flere lykkelige mennesker, men tenk så mye mindre konflikter det ville bli. Konflikter i relasjoner, på arbeidsplasser, i samfunn og i verden. Uten selvkontroll og forståelse for sitt eget emosjonelle klima vil frykten trigges ofte, og automatiserte ubevisste reaksjoner oppstår. Jo mindre man er i kontakt med seg selv, jo mindre man kjenner seg selv, jo mer usikkerhet og frykt avles. Ja jeg påstår dette, det er min personlige teori, ut fra alle mine samlede erfaringer,  og det jeg har lest om temaet. Frykt er et begrep som rommer så mye.

Arroganse er et av fryktens ansikt. Mennesker som bruker hersketeknikker, kan være hånlige, autoritære. De undertrykker og mobber, men de viser bare aspekter av sin indre frykts ansikt. Det kan handle om så mye, frykt for å ta feil, for alt man ikke forstår, frykt for det ukjente, for å ikke være god nok, frykt for å miste posisjon osv.  Alle disse ubevisste mekanismer har vært årsak til så mye vondt i verden opp igjennom historien. Har vært årsak til alt fra feider, krig og ufred, til nabokrangler, uvennskap og skilsmisser.

Tenk om vi alle sammen ble litt mer opptatt av vårt indre følelsesbarometer, sjekket den emosjonelle ”værmeldingen” og tok konsekvensen av den? Min påstand er at vi ville få en mer fredfylt verden. Når man kan være trygg på seg selv og det man står for, når man tar ansvar for egen utvikling og forstår når man projiserer ansvaret på andre. Da vil man ikke føle seg truet så lett. Og når man ikke føler seg truet går man heller ikke i forsvar.

Den værste reaksjonen på frykt er etter min mening, arroganse. Spesielt den typen arroganse der enkelte har stengt helt av for all nytenking og hevder å VITE. Spesielt når det gjelder det vitenskapelig beviste og blind fornektelse på andre sannheter. Det er lov til å mene og tro hva en vil men man trenger ikke la sin arroganse ta helt av. Noen føler de må gå hardt ut mot alle som tror og mener noe annet, mens man uttrykker sin hån åpenlyst og bruker hersketeknikker,  for å understreke sitt poeng og vise hvor undermåls de ”andre” er. De går egentlig til angrep på sin egen frykt, men forstår det ikke.

Vet ikke om det er bare meg, men slik adferd står og faller på sin egen urimelighet. Hvor redd må ikke slike mennesker egentlig være? Før provoserte det meg, nå ser jeg det latterlige i det. Men jeg blir også trist. Fordi det trenger ikke være slik. For hvem er egentlig allvitende? Bærer ikke historien mangfoldige bevis for at det man tror man forstår og vet, hele tiden er i forandring.

Derfor kan det jo faktisk være mulig at vi etterhvert får bevist ting som til nå anses som ikke eksisterende, eller ikke mulig. Det er bare å ta en titt innenfor forskning i kvantefysikk, hvor mye grensesprengende har de ikke funnet ut? Ting vi ikke trodde var mulig. Kvantefysikk erstatter ikke den etablerte fysikken men viderefører og komplimenterer den. Den enkleste måten å forestille seg den klassiske fysikken er å tenke på Newtons berømte eple – som faller rett ned. Men selv om kvantefysikken utfordrer det newtonske verdensbildet, betyr ikke dette at epler faller rett oppover eller sidelengs – eller at fallet avhenger av om noen ser på det eller ikke.

Forsking innenfor andre vitenskapelige områder som medisin viser jo også at man ikke kan være bastant på det etablerte. Det er ikke så lenge siden ingen kjente til bakterier og hvor viktig det var med renslighet. Bakterier så man ikke, da kunne de jo ikke finnes.  I dag vet vi bedre. Så etter min mening er det ingen som kan være skråsikre på at vår horisont ikke kan utvides etterhvert. Man kan tro og være overbevist om hva man vil, argumentere for det.  Men man bør kanskje også være ydmyk nok til å  forstå at sannheten er relativ og holde seg fra å tre dette tvangsmessig ned over andres ører og håne andres overbevisning.

Jeg er ikke enig men jeg respekterer din mening, er en holdning jeg ønsker å se mer av i samfunnet. Det å være enig om å være uenig og respektere andres tro og meninger.

Hva om den som bruser mest med fjærene i sin arroganse, klarte å trå ut av sin egen frykt. Være åpen for å måtte gi avkall på sitt verdensbilde. Vise litt respekt for andre medmennesker tanker, tro og holdninger på sin ferd? – Å bli møtt med respekt avler respekt. Og jeg tror at der den gjensidige respekten finnes, er det ikke plass til  konflikten.

Vil man virkelig forandre verden, tror jeg man må  begynne med seg selv. Om alle gjorde det, begynte med litt selvgranskning, mener jeg verden ville bli forandret i transformasjonens kjølevann. Jeg tror bestemt vi selv må være den forandringen vi ønsker.

Slik ville vi heller inspirere hverandre, gi hverandre energi, støtte og samarbeide uten problemer. Ja det er nok utopi, men så lenge det er mulig har jeg håp. Tenker vi over hvor viktig vårt emosjonelle klima er, i hvor stor grad det påvirker det vi sier, tenker og gjør ?

Dette er ingen oppfordring til å bli ekstremt selvopptatt og navlebeskuende. Kun en oppfordring til å bli litt mer observant og ta ansvar for det som foregår på det indre plan. Jeg gjør mitt beste. hva med deg, har du sjekket din emosjonelle værmelding i det siste ?