Var du ensom da du dro herfra, mamma, uten noen som tok farvel?

Ble du hentet ved terskelen, mamma, eller gikk du over den selv?

Visste du at det var din tur, mamma,

da du så uventet dro din vei?

Du skulle jo være her lenge, som en bauta, eller fjell

-Det ble ensomt igjen etter deg

Det var da du ble borte, mamma, at jeg forsto hvor mye du betød

Du var en grunnmur, mamma, som reisverk og tak var du med

Så du hvor hjelpeløse vi ble, mamma, i tomheten du etterlot

Du ga oss alltid ly for stormen, selv om vi ikke forsto

-Vi sørger dypt over deg!

Kunne du se hvordan vi strevde, mamma,

for å finne fotfeste og mening med ting?

At jeg plutselig var den eldste, mamma, at jeg bare gikk rundt i ring?

Du hadde selv mistet din mor, du visste hvordan det var.

Å bli stående der alene, hvordan bakken føltes så bar.

Likevel lot du deg aldri knekke, du var sterk nok i deg selv

-Så mye mer vi skulle støttet deg!

Følger du med oss fra der du er nå, mamma,

kan du se hva vi sliter med?

Er det du som er der, mamma, som med varme berører

mitt kinn?

Er det ditt nærvær, mamma, som trøster i ensom vintervind?

En utstrakt hånd fra intet, og den ro som følger med det

-Uendelig er tomrommet etter deg!

Kan du se meg nå, mamma, alt det jeg har fått til

Kan du se hvor mye det kostet, mamma,

kan du se til meg vær så snill!?

Kjenner du deg igjen i meg, mamma, ser du at din styrke faktisk ble min?

Vi tenner lys for ditt minne og tenker på deg i dag.

Din latter og din glede, din sangstemme til velbehag.

-Så levende vi minnes deg!

Feirer du bursdag i himmelen, mamma, med de du har tatt imot?

Du er ikke ensom der oppe, mamma,

flere der nå enn da du forlot

Gratulerer med dagen, mamma, håper dagen din blir fin

Vi tenner lys for å minnes

-Jeg savner deg, mammaen min!

-Monica Evaldsdatter Dahlskjær 10.08.2017