Indriel Body & Soul

Fra bloggen

Poetry

Dikt & forbannet løgn i beste sendetid

Dikt og Forbannet løgn. NRK tar  helt av og serverer et fem timers direktesendt program om DIKT! Samsending i både TV og radio. Jeg ble både imponert, glad og entusiastisk.

I løpet av 6 uker i sommer har det vært en pågående kåring av Norges beste dikt gjennomt tidene. (De ulike diktene som kom til finalen kan du finne HER)

Og finalen og den endelige kåringen ble til en poetisk fest i beste sendetid på NRK. Jeg elsket det. Selv stemte jeg på det diktet som kom på andre plass. Arnulf Øverlands dikt:  Du må ikke sove. Det har betydd mye for meg og jeg har tatt det med i en bloggpost tidligere, du kan lese den HER

Jeg elsker dikt og skriver en del selv og som samboer med en utgitt poet, kokte stua vår omtrent av entusiasme og inspirasjon mens vi fulgte sendingen. Min kjære som har levd mest i webutviklerverdenen det siste året, ble inspirert. Vi tok utfordringen og utfordret samtidig hverandre. ( les mer om hans bok Marengshjerte HER)

Helt utrolig og helt fantastisk. Tenk av noen endelig finner det for godt å vekke interessen for poesi! Endelig blir diktene gjort litt stas på. Både de gamle gode diktene og nyere, mer moderne poesi. Endelig er det noen som synliggjør hvor vakkert det er med dikt og viser at poesien og interessen for den faktisk lever i beste velgående.

Hvorfor har blitt slik de siste årene at poesi tilsynelatende har havnet helt i bakevja, bakerst blant sjangere som krim og skjønnlitteratur. I allefall i bokhandlene. For hvem liker vel dikt?

Vi er faktisk mange som elsker poesi, jeg er en av dem!

Illusjonen av at poesi er ut, kan vi muligens takke forlagene og bokhandlerene for. – Alt handler om å tjene penger.  Faren med å pushe frem bare noen få sjangre, forfattere og noen utvalgte bøker som bestselgere, er at man kan risikere å miste mangfoldet og kvaliteten i litteraturen. Jeg har det sistnevnte, ikke fra andre kilder enn meg selv og mitt eget hode. Tanker jeg gjør meg ofte.  Vi som lesere får  inndirekte fortalt hva vi skal kjøpe og like, fordi utvalget og bestselgerlister definerer det for oss. Joda det finnes kvalitet blandt bestselgere også. Det er denne «trenden» og eventuelle resultater, jeg er mest skeptisk til.

Det er nesten ingen diktsamlinger som gis ut av forlag lengre. De fleste som skriver dikt må gi dem ut selv og det innebærer at man både må promotere og selge selv også.  Det er ikke så enkelt når bokhandlere hverken vil eller kan ta inn diktbøker gitt ut på eget eller små forlag. Ei heller promotere dem.

Heldigvis finnes bokbloggere som er vanlige litteraturelskende mennesker som ikke er styrt av «populærlitteratur», «kultursnobbisme» og rigide regler. De forteller om det brede spekter som finnes der ute. Trenden ser heldigvis ut til å være i ferd med å snu. Det er bokbloggerne som nå  får anmelde bøker og blir lyttet til, nesten mer så enn litteraturkritikerne i store aviser. De har føttene mer på jorda og lar seg begeistre av det vakre. Ikke alle som skriver dikt, skriver nødvendigvis godt. Men det er mange som skriver drivende bra og noen som virkelig treffer hjertet. Vi lar oss alle berøre av forskjellige ting, så det vil alltid være noe der ute for enhver smak.

Nå kjenner jeg i hele meg at det kommer en ny vår for poesien. Det gleder mitt hjerte.

Å skrive dikt har en forløsende og bearbeidende effekt, man får kontakt med sine følelser , sin indre visdom, inspirasjon og intuisjon. I USA brukes poesi som et redskap i psykologi og terapi. Vi ser det mer og mer i Norge også. Jeg håper flere og flere får øynene opp for gleden av både å skrive og lese dikt. Det gjør noe med følelsene, det treffer og åpner opp. De får oss til å undre. Jeg er en tilhenger av intuitiv skriving som metode. Jeg praktiserer det selv og anbefaler det til andre.

Derfor likte jeg spesielt godt at de under gårsdagens sending hadde ulike forfattere med, som skulle skrive spontane dikt ut fra tilfeldige ord.  Mennesker på gata skulle velge ord de mente måtte være med i et godt dikt. Å skrive spontant gjøres best når man kobler ut tankene og bare intuitivt skriver det som kommer.  Programlederene utfordret også seere til å skrive. Min kjære og jeg giret opp hverandre. Jeg tenkte først at jeg neppe klarte både å se på tv og skrive. For jeg ville jo se programmet.  Jeg kjente på en sånn entusiasme og glede. Det kriblet i hele meg. Etterhvert bare datt det ned i hodet mitt, slik det ofte gjør. Ordene bare la seg på plass og jeg så det for meg. Resultatet ble to dikt:

I Kristiansand mente folk på gata at følgende ord måtte være med i et godt dikt:

Snikjukser, tro, fred, mening, drama, og kjærlighet

Her er mitt resultat, inspirert av gamle hendelser 😉 :

corallhjerte
corallhjerte

SNIKJUKSER

Du er en snikjukser, som snikjukser deg nærmere meg

Som om jeg ikke hadde nok drama fra før

 

Har nok av drama i bagasjen

finnes i bøtter og spann

 

drama som utspiller seg etter alle kunstens regler

som film på mitt indre lerret

Spilles på bevissthetens tangenter

en tone her en tone der

Mest i moll

 

Hva er meningen med ditt spill?

Du snikjukser

forleder meg ut på ville veier

med helt nye toner

 

 

Hvordan kan du tro at det nytter?

Hvordan kan du tro at jeg har fred nok til å

slippe deg inn?

 

Du snikjukser deg inn hver minste sprekk i min velbygde mur

Får den til å sprekke opp

her og der

Sprekkene blir flere og flere.

Som kanaler av vann til uttørket jord

 

Hvordan kan du tro at du kan så dine frø i mitt avstengte sinn?

i mitt allerede knuste hjerte

at det kan bli fruktbart

Hvordan våger du å tilby meg kjærlighet?

 

Du snikjukser

-Kjærlighet

Noe så godt, Noe så rått

-Jeg tør jo ikke!

 

 

I Oslo mente folk på gata at følgende ord måtte være med i et godt dikt:

Begeistret, familie, rose,tillit,rettferdighet, mørket

 

Her er resultatet, inspirert av en venn som har det vanskelig: ( les om Rosa rugosa HER )

Rosa Rugosa, nyperoser
Rosa Rugosa, nyperoser

 

Rosa Rugosa

Er det rettferdighet i å bli plassert i mørket

Ikke få lys

bare fordi de vil ha meg der

 

Ikke ha deres tillit bare fordi de ikke forstår

Er det rettferdig å sitte  i mørket med sine egne digresjoner

og bare lengte

 

Tenke på duften av en enkel langstilket rose

En sånn som har skjør rosa farge og lukter himmelsk

Litt som drops

 

Slike roser er så vakre og

unike i sin skjønnhet

 

En familie av roser

vekker alltid beundring

Alle tilhører vel en familie

selv om man nødvendigvis

ikke rommes av en slik begeistring

 

Jeg er som Rosa Rugosa

nesten ugress

Vokser vilt

-men om høsten

vokser det nyper.

 

Jeg skriver bare for at det gleder meg å gjøre det, ikke for at jeg tror jeg er spesielt god eller for å gi ut diktsamling. Det ligger så mye spiritualitet i å skrive dikt, man henter virkelig fra den innerste kilden.  Kanskje du har et dikt på lur som bare vil ut?

Slipp det ut da vel!

 

 

Frihet
Frihet

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.