Når en skrivedrøm, eller uansett drøm, går i oppfyllelse da finner man ikke så mange ord. Ikke jeg i allefall, det fikk jeg erfare.
Jeg blir mer bare stum. Tro det eller ei! – Så kommer følelsene, før jeg må summe meg. Deretter kommer det ord. Ord som bare må ut. Ord som må ropes ut over … -tja i alle fall ut over denne bloggen min.
Og derfor gjør jeg det, roper det ut; JEG blir snart publisert forfatter!!
-Hørte du det? Ropte jeg høyt nok?
Som mange av dere vet har jeg lenge hatt en skrivedrøm. En drøm om å kunne skrive på heltid. For å realisere drømmen har jeg gått på forfatterskolen.no, tatt onlinekurs i å skrive for barn og ungdom, samt kurs i intuitiv skriving med Merle Levin og Kristin Flood.
Hele mitt liv har vært preget av litteratur, historier og eventyr. Mine første barneår var så fylt av min mors lesning for meg, at jeg kunne lese selv da jeg var fire år. Siden da har litteratur betydd utrolig mye for meg. Jeg har alltid likt å skrive. Det har blitt stiler, noveller, dikt, dagbok, artikler, blogginnlegg, eventyr osv.
Har likevel aldri våget å gjøre noe virkelig med det. Ingen forsøk på å publisere noe. Det tok tid før jeg tok det skrittet og begynte å publisere via bloggen min her. Enda lengre tid før jeg turte sende inn noe.
Jeg jobbet med visualiseringsteknikker og frykten min for å være synlig en stund, før jeg våget å sende inn noe som skulle vurderes av profesjonelle. Ikke til forlag i første omgang, men til et par tekstkonkurranser. Det skjedde ingenting.
Det er sjelden man får noen tilbakemelding hvis man ikke vinner. Man blir overlatt til sine egne tanker om hvorfor. Var det ikke godt nok? Er jeg en urealistisk drømmer? Bør min skrivedrøm legges bort? Imidlertid var jeg ikke villig til å gi opp drømmen. Måtte gjøre meg helt ferdig med mitt første prosjekt. Først da tenkte jeg at jeg får se hvordan det blir ….
Jeg skriver på en roman, som jeg foreløpig ikke vil si så mye om. Men jeg har tro på at den blir bra. Har fått foreløpige veldig gode tilbakemeldinger, både fra forfatterskolen og pilotlesere. Har i tillegg en mengde ideer og prosjekter som står for tur.
JA jeg roper det høyt, så høyt at alle hører; JEG har en drøm om å bli utgitt forfatter. Leve av å skrive.
I sommer kom følelsen av at denne høsten ville åpne dører for meg. For som så mange av dere vet, så er jeg ganske intuitiv …. Kremt …
Jeg ble superinspirert og skrev en novelle i en fei. Trengte variasjon etter å ha skrevet på romanen min så lenge. Det gikk så opp for meg at den nye novellen min og et dikt jeg hadde skrevet, passet godt å sende inn til en tekstkonkurranse. Forlaget ALEA skulle utgi en ny antologi. Og utlyste en konkurranse for å få inn gode tekster.
Temaet skulle være valg. Jeg bare visste at jeg skulle bidra. Dermed sendte jeg inn mine bidrag. Samtidig sendte jeg ut en tanke til universet, eller skal jeg kalle det en slags bønn?
«Hvis jeg er på rett vei, vis meg det, gi meg tegn …!»
Så tenkte jeg ikke mer på det. Månedene gikk. Kanskje hadde jeg, innerst inne, ingen tro på meg selv. Jeg lot energien få lov til å skapes i fred. Var det meningen, ville det bli sånn. Hvis ikke, vel jeg stålsatte meg.
Sist søndag kveld, surfet jeg på Facebook. En uke etter innsendingsfristen hadde jeg ikke hørt noe, og jeg må innrømme at tankene mine kretset litt om hvordan det gikk. Denne kvelden var noen stykker på forfatterskolens side som delte utbrudd av sin personlige ustyrtelige glede. De hadde vunnet og blitt utvalgt i ALEA sin tekstkonkurranse og fikk dermed sine bidrag med i antologien. Noen med dikt, andre med noveller.
Jeg gratulerte dem, veldig glad på deres vegne. Jeg var nok litt slukøret og skuffet over at jeg ikke var en av dem. Jeg hadde ikke blitt kontaktet av forlaget. Hadde ikke fått noen mail. Mens jeg tenkte på det, begynte en streng dypt inni meg å dirre.
En glad tone som sang av glede. Det var litt rart, litt sært faktisk, fordi det ikke rimet med min «skuffelse». Så kom jeg på at jeg hadde ikke sjekket mailen min den dagen. Med skjelvende hender logget jeg meg inn og der lå det faktisk mail fra ALEA forlag.
Jeg holdt pusten mens jeg åpnet. Ved første øyekast trodde jeg det var en sånn mail som sendes ut til alle; «Takk for ditt bidrag men …» Hjertet mitt ble litt sånn Titanic i brystet, et øyeblikk. Så fikk jeg øye på linken til listen over hvem som hadde vunnet og hvilke bidrag de skulle delta med i antologien. Jeg ble nysgjerrig siden jeg kjente noen som skulle delta. Helt plutselig var den der igjen, den glade lille tonen. Klarere og sterkere. Pussig!
Hendene mine skalv da jeg trykket på linken. Med en grimase, knep jeg igjen det ene øyet og turte nesten ikke se på skjermen mens jeg scrollet nedover listen. Den var i alfabetisk rekkefølge. Jeg scrollet nedover listen forbi bokstaven L og DER: der sto faktisk navnet mitt. Det hele var ganske surrealistisk. Men det sto der, svart på hvitt;
Forfatter: Monica Evaldsdatter Dahlskjær med bidragene Flink Pike og Raggsokker i Snø.
Om hjertet hadde vært litt sånn Titanic først, ble det nå minst Apollo sytten eller atten. Husket ikke i farten hvor mange Apollo raketter det hadde vært snakk om. Men rakt til himmels hoppet det i allefall. – Ja du skjønner sikkert at det faktisk ikke gjorde det, det bare føltes slik.
JEG hadde også vunnet, jeg var med. Begge bidragene mine var gode nok til å bli valgt. JEG DUGDE! JEG VAR GOD NOK! JEG KAN SKRIVE! JEG ER FORFATTERMATERIALE!
Jeg hylte av overraskelse og glede. Min kjære trodde det minst måtte være kommet inn både humle og veps, i huset, eller det som verre var. Han som ikke syntes jeg skulle bruke tid på å sende inn ditt og datt til konkurranser, men prioritere det jeg skulle skrive (altså romanen min, som han har klokketro på. Det første først!) Han hadde nok ingen tanker for at det var av pur glede jeg hylte. For jeg hadde ikke innviet ham i når innsendingsfristen var. Han visste knapt at jeg hadde sendt inn noe til en konkurranse.
Så satt jeg der og hylte. Bare den som har opplevd at en drøm endelig går i oppfyllelse, kan ha mulighet til å forstå de følelsene som raste igjennom meg der og da. Jeg følte at store dører som hadde sperret veien min mot oppfyllelsen av mine drømmer, bare fløy opp og inviterte meg til å gå videre.
Joda, jeg har fått publisert artikler før, men ikke noe skjønnlitterært. Nå blir jeg publisert forfatter, sånn på ordentlig. Det tar jeg som et tegn på at jeg ikke skal stanse nå.
Jeg er litt av en estetiker og da jeg fikk se forsiden på Antologien Vilje, falt jeg i staver for å bruke enda en akk så forbudt klisje. Forsiden var så lekker, så symbolsk, så MEG! I tillegg går Inntektene til et veldedig formål og forfatterne avstår fra noen form for betaling, ikke engang gratiseksemplarer. ALT går uavkortet til en god sak. Det er en ære å være med på noe slikt og at jeg skulle debutere i en slik bok føles så riktig.
ER du nysgjerrig? Vil du lese det jeg og mine medforfattere har skrevet?
Boken kan faktisk forhåndsbestilles allerede nå. Trykk HER for å bestille.
Bare mine innlegg alene vil være vært det! (Her må jeg tilføye; hehehehe…- for å forsikre meg om at alle forsto at det der faktisk var en morsomhet!)
JO jeg er stolt av tekstene mine og jeg er stolt av boka og alt den representerer. Jeg er kort sakt strålende fornøyd, ydmyk og glad. Jeg er igang!
Kjøp den da vel!
Bestill Antologien Vilje HER ( trykk på link!)
