En hyllest til han med øynene

 

Tenker du over alt det gode du har i ditt liv ? Stopper du av og til opp for å virkelig kjenne på alle velsignelser du faktisk har i ditt liv ?

Det kan i såfall være med på å forandre livet ditt. Hvordan du ser på livet ditt. Takknemlighet er et ord som jeg kontemplerer over for tiden. Det gir meg glede og fryd og et mye mer gledesfyllt syn på livet. Takknemlighet strømmer igjennom hele kroppen og blir en del av deg.  Å være takknemlig er mer enn en følelse, det er en tilstand!

Å ta seg tid til å virkelig kjenne på gleden over livet og la takknemligheten få sin plass, er utrolig befriende.

Jeg har akkurat hatt en spennende tur til Røros. En kultur og kreativitetsreise. Masse idèer og inspirasjon har jeg fått. Underveis innså jeg at jeg har hatt en tendens til å ta ting for gitt i den senere tid. Tatt som en selvfølge alt som virkelig ikke er en selvfølge.

Det har fått meg til å tenke dypere på alt jeg er takknemlig for i livet.

Jeg er takknemlig for alle erfaringer som bringer meg innsikt og lærdom, alle erfaringer som gir nye muligheter. Takknemlig for alt jeg har i livet mitt. Jeg skal betrakte ting fremover, fra helt annet ståsted. Nye perspektiver er befriendem skaper bevegelse.

Jeg forsøker å være takknemlig hver eneste dag for alt jeg har og alle jeg er så heldig å ha i mitt liv. Min kjære har akkurat gitt ut sin første diktsamling. 

Mange av hans varme, dype, fine dikt. Flere av dem har jeg vært muse for ( ja jeg er kjempestolt og glad ) .

Jeg skriver også en del, uten at jeg noen gang har forsøkt å gi noe ut. Vi koser oss med våre felles interesser. Vi er begge med i et nytt lyrikkprosjekt, og vi kaller oss poetene Kul&Pen. En gruppe som vil jobbe for å fremme interessen for lyrikk og poesi fremover.

På Røros jobbet jeg og min kjære med idèmyldring i forhold til skriveprosjekt fremover, og  min kjære på meg, med et litt sånn » i dare you» blikk og sa: – » du har aldri skrevet noe til meg eller om meg egentlig» Jeg åpnet munnen for å protestere, men lukket den like kjapt. Jeg har et snev av selvinnsikt, og visste at han hadde rett. Jeg har faktisk ikke skrevet noe til ham. Mulig jeg ikke har følt meg dyktig nok? Det bare slo meg at nå var tiden uansett inne. Han hadde skrevet mye til og om meg.

Så stilte jeg meg inn på inspirasjonskanalen og plutselig datt tittelen på diktet ned i hodet mitt. «Han med øynene»

DA bare visste jeg hva jeg skulle skrive. Hvorfor hadde jeg ventet så lenge? Det var godt å kunne sette ord på følelsene. Tittelen var det faktisk min tidligere svigerinne som lanserte for lenge siden, etter første gang hun hilste på min kjære.

Hun lurte på om det var noe på gang med » han med øynene».  Fordi hun hadde lagt merke til kjemien mellom oss og lagt spesielt merke til øynene hans. Etter det ble beskrivelsen liksom hengende ved ham.

I prosessen gikk det opp for meg at noe av det jeg er mest takknemlig for i mitt liv akkurat, nå er at jeg er så velsignet som har en kjæreste som lar meg være meg, som gir meg den personlige friheten jeg trenger.

En som støtter meg i uansett hva det måtte være, jeg trenger ikke be om det. En som ikke er redd for å komme med innspill når han ikke er enig. En som har integritet nok til å være trygg på seg selv og bevare sine meninger. Jeg har en kjæreste som elsker meg ubetinget og som alltid ser det beste i meg og i enhver situasjon. Vi samarbeider godt med alt  og jeg har aldri måtte mase på noen ting. Romantisk er han jammen også.

Da jeg møtte ham var jeg i en periode med et knust hjerte og brustne illusjoner. Jeg hadde gitt opp å finne lykken. Så var han plutselig bare der og jeg opplevde at han så MEG og ikke det han ville jeg skulle være, godtok alle sider ved meg. Han ventet tålmodig på meg til jeg var klar, han er alltid der med sin støtte. Jeg er virkelig heldig men alt dette har jeg tatt som en selvfølge i det siste.

Jeg takker alle gode krefter for at jeg er så velsignet å kunne ha en kjæreste som ikke bare er min beste venn men også sparringspartner og inspirator. Jeg har våknet litt.. Jeg går side ved side og hånd i hånd med den beste jeg kan dele alt dette med. Vi kan være uenige, men likevel respektere hverandre, vi kan være forskjellige, men likevel utfylle hverandre. Vi kan være sammen, men likevel hver for oss. Vi forstår hverandre uten så mange ord.  Jeg opplever å bli elsket hver dag og jeg erkjenner at jeg er virkelig heldig.

Takk til alle gode krefter i universet for at jeg har alt dette <3 Takk Frode for at du er du!

Dette var det jeg skrev om ham:

Han med øynene

Det første jeg møtte
var øynene hans
De kloke, vakre, grønne
de som så
De som så meg

De som glitret og lyste
i humor, med sjel og dybde
Han med øynene
– de dype grønne
visste retningen
når jeg ikke visste det selv

Han som så
det nakne i meg
det som lå skjult

Han som så mitt
vesen
alt som var i meg

Han som tok min hånd
og viste meg vei
inn til seg selv

Han som rommet meg
i trygget
Ga meg tid

Han med øynene så alt,
tålmodig ventende

Han viste vei og ledet meg

hjem
Fordi han visste

( Monica Dahlskjær. Røros 10.07.13)