Indriel Body & Soul

Fra bloggen

Husjakt, utfordringer, leiemarked, rettferdighet og sånn….

DA var det på han igjen!

I det siste har intuisjonen stoppet meg hver gang jeg skulle ta stilling til hva jeg skulle bli  med på utover våren. Jeg har unngått å planlegge reiser osv. Uansett hvor lyst jeg har hatt, så var det noe i meg som sa NEI ikke nå.

Så sov jeg veldig dårlig og urolig hele helgen. Viteren i meg avventet og ville motarbeide «noe» jeg ikke visste hva var…

Intuisjonen er en artig skrue. Den sier fra på så mange måter. og noen ganger, når det gjelder meg selv, forstår jeg ikke min egen intuisjon helt med en gang. I slike tilfeller står jeg i fare for å avfeie og overhøre. Men jeg lærer så lenge jeg lever. Intuisjonen min hadde  tydeligvis full koll på at det ikke ville bli muligheter til å delta på så mye utover våren, så det var best å la være.

Forandringer skjer når vi minst aner og venter det. Er du forresten kjent med Tarot kort? jeg legger ikke Tarot kort så ofte og ikke på meg selv. Likevel gjorde jeg det her for et par uker siden. Tårnet dukket opp i en viktig posisjon. Symbolikken i dette kortet er kort fortalt at det kommer brå og plutselige forandringer, som kan snu opp ned på alt. Jeg ble sittende å undre på hva som lå foran meg, men uten å få noe klart svar. Men jeg kjente jeg måtte svelge ned den urolige tanken på evt. flytting.

Søndag kom beskjeden, ubønnhørlig og det er ingen vei utenom. Vi står altså igjen på flyttefot. Ikke fordi det er noe vi har forårsaket, men fordi at den som eier huset rett og slett ønsker å bo der selv. Det kan man jo ikke annet enn å forstå. Men for oss var ikke dette en nyhet vi  hadde ønsket eller forventet.

Vi mennesker har grunnleggende behov. Det tror jeg alle kan være enige i, uavhengig av religion, livssyn eller pedagogisk/ flosofisk retning. Å ha tak over hodet, et bosted, er vel noe med det mest grunnleggende behovet man har, sidestilt med mat og vann. Det finnes ikke en tid i historien hvor menneskene, uansett hvor primitive, ikke har søkt ly i huler eller andre selvbyggede skjul. Hus har utviklet seg og blitt en smule mer avanserte siden tiden i huler og jordhytter.                        Monasterio de Piedra - España fontxito via Compfight

Vi mennesker har også utviklet oss og med utviklingen vokser også ønsket om stadig mer bekvemmelighet i hjemmet. Da jeg var liten husker jeg at hjemme på gården hos bestemor og bestefar var det utedo i fjøsen og vann i brønnen. Joda de fikk innlagt kaldt vann og do etterhvert, og etter noen år flyttet de til et moderne hus med alle bekvemmeligheter. Likevel var det gammelgården jeg har de beste minnene fra. Mine foreldre var unge og bodde i en ettroms hybelleilighet da jeg ble født, men et par år etter fikk de seg en fire roms leilighet. Så ble det bygget hus… altså en naturlig utvikling på bostedstrinnene. For de fleste handler muligheten til en slik utvikling om økonomi. Man må ha økonomi til å kunne utvide og oppgradere bosted.

Jeg i min tid flyttet på hybel først, så leide jeg leilighet sammen med min daværende kjæreste, så kjøpte vi en leilighet, så ble det barn og vi svinget innom leiemarkedet igjen mens vi planla og byggde drømmehuset.  Joda, «been there, done that..»!

Når vi så ble separert, tok jeg en avgjørelse som der og da virket rimelig. Jeg ville ikke bindes opp i noe. Jeg ville ikke eie noe som bandt meg fast, min del av verdien ville likevel gå til ungene gjennom ham, tenkte jeg.

Det er faktisk blitt en del år siden nå og jeg var samtidig så heldig å få leie nettopp det samme huset som jeg hadde vært med på å eie. Dermed kan man si at jeg egentlig ikke merket noe til det faktiske leiemarkedet. Det skulle jeg bli kjent meg når ungene var store og jeg skulle overlevere huset.

Nå om dagen er det mange med meg som må på leiemarkedet, for å kunne skaffe seg et sted å bo. Leietagere finnes i alle aldre og er fra alle samfunnslag. Det er ikke lengre mest studenter og unge som leier.

Som sakt i min spirituelle/ filosofiske svære var jeg opptatt av å være fri. Jeg ville ikke være bundet opp til ting eller eiendom. Man slipper jo dermed masse ansvar og er fri til å flytte på seg når man måtte ønske det, som en romantisert sigøyner, uten noe særlig mer anstrengelse enn å sende en oppsigelse, pakke , vaske og flytte.- ER ikke det supert da ??

Jeg var muligens naiv. ( understatement)

Husmarkedet tilspisser seg fra år til år. Jeg synes det har vært en skremmende utvikling bare siden 2008 og frem til nå. Nye generasjoner voksne skal etablere seg og det bygges ikke nok hus. Prisnivået har tatt helt av og det er tolalt utleiers marked. Det snur en del ting på hodet i forhold til min naive frihetspolitikk. -Life happens!

Unge i nyetableringsfasen og enslige har det vanskelig. Det er utrolig vanskelig å få seg noe sted å bo, spesielt i universitetsbyene og tettstedene omkring. Prisnivået har vel sprengt noen utenkelige grenser bare de siste årene. Regler for egenkapital ved kjøp av bolig har blitt så strenge at det er ikke bare å søke om boliglån uten kr 300000 i lomma.  ( Les : Bankkontoen)

-Hvem har det?  Takket være min naive frihetstrang så har jeg ingen eiendom eller egenkapital. Men er jo gjeldfri da…Men det skaper ingen egenkapital….

Hva med unge mennesker?  Flere og flere må søke seg sammen i bokollektiver fordi de ikke har annen mulighet. Et lite rom i et bokollektiv koster gjerne ca 6000,- kr pr mnd.

Utleiers marked kan føre med seg masse snusk. Jeg har sett en del hybler som hverken egner seg eller sannsynligvis ikke engang er godkjent for utleie. Likevel leies de ut til markedspris og for dårlige betingelser.

Jeg flyttet til Trondheim i 2008 for å bli samboer.  Vi leide en leilighet på 80 kvm sammen. Da var den forholdsvis dyr og kostet kr 10000,- pr mnd. Tv/internett, strøm og parkering kom i tillegg. Så effektive husutgifter ble grovt regnet ca 12500,- pr mnd.

Dette var et borettslag med strenge regler og det viste seg etter et år, at eieren av leiligheten hadde leiet ut leiligheten uten godkjenning. Selv om det var en sak mellom huseier og borettslaget ble det en usikker tilværelse for oss, som trakk i langdrag. Vi hadde leiet i god tro, og trivdes i leiligheten. Men det var også veldig lytt mellom leilighetene og bygget lå i et område med mye støy. Så etter fire år uten å vite helt om vi kunne slå oss helt til ro, bestemte vi oss for å flytte til et sted det var lovlig å leie der vi kunne bo noen år . Da vi flyttet derfra i 2012 ble leieprisen på leiligheten justert opp til kr 12000,-

Vi leide et svært hus på landet for samme beløpet. For å gjøre en lang historie kort, oppdaget jeg at hastverk er lastverk og at leieforholdet var en tabbe, men da var det for sent og vi måtte bare gjøre det beste ut av det. Men etter 8mnd fikk vi nok og opphevet leiekontraken og flyttet igjen, til det huset vi nå bor i. Et innholdsrikt hus på Langtidsutleie og huset passet oss utmerket på alle måter. Vi så for oss 5-6 år i ro. Jeg hadde mulighet til å ha et utmerket kontor i samme huset og alt fungerte fint. Vi bodde oss inn og gjorde det koselig omkring oss. I halvannet år har vi bodd her og jeg rakk å kjenne følelsen av å endelig kunne lene meg tilbake kjenne meg hjemme og leve i et tempo som passet meg. Økonomien og utgiftene var oversiktelige og greie.

…. SÅ…

shattered Leanda Xavian via Compfight

Et uventet søndagsbesøk av huseier fikk meg ut av min komfortable tilværelse.  Jeg så på huseier at hun ikke syntes det var så koselig å overbringe en slik beskjed, men det er jo hennes hus og hun ønsket å flytte hjem igjen…Jeg har ikke noe vondt å si, det er en helt ærlig sak.. men for meg, føltes det litt som en katastrofe slo ned og jeg var helt satt ut de første par dagene. Men så summet jeg meg. Jeg har avfunnet meg med situasjonen og har begynt å forberede meg. Kjenner faktisk på små snev av en kriblende spenning. Noe bra ligger foran meg det er jeg sikker på.  Det er bare det med den der usikkerheten da.  Alle usikkerhetsmomentene som henger som skyer i lufta og jeg vet ikke om det er tordenskyer eller finværsskyer i horisonten, for jeg ser dem ikke enda.

Dette gjelder ikke bare å skaffe seg tak over hodet, men også, hvor, hva og hvordan- Det vil jo kunne påvirke økonomi og jobbsituasjon osv. Jeg får trening i å ha tillit kan man si! Jeg aner ingenting om hvordan situasjonen er om 2 mnd. Ikke så mye som et hint har jeg fått annet enn den spede følelsen av spenning som nevnt.

Når jeg ser tilbake på den frihetselskende overbeviste ”hippien” jeg følte meg som den gangen jeg så sikkert frasa meg eierforhold til hus, så må jeg innrømme at jeg rister litt på hodet…jeg er faktisk ikke lengre like sikker på at en slik frihet er tingen for meg. For slik det har utviklet seg, føler jeg meg prisgitt en lapskaus av dårlige valg, uflaks og et stadig hardere leiemarked.

Hvor fri er jeg egentlig? ( retorisk spm)

Joda årene går, man forandrer seg og behovene forandrer seg. Jeg har jo samlet eiendeler opp igjennom årene, selv om jeg alltid har vært nøktern. Likevel har det blitt nok av ting! Når vi slo to husstander sammen så ble det enda mer. Så fri fra bindinger er jeg tross alt ikke. Så lenge man har mer enn man kan pakke og bære bort i en koffert, så er man bundet. Og jeg har litt mer kan man si. Bare mine elskede bøker rommet minst 15 fulle bananesker ved siste flyttelass..Jeg klarte ikke bære EN eske selv…-Frihet?

Har gode referanser å vise til en ny utleier, men hva hjelper det, hvis det ikke et noe til leie som man vil trives med, eller at det er alt for mange om beinet? Mulig jeg er bortskjemt, men det er et grunnleggende behov for meg å kunne trives der jeg bor.

Å gå på visning i dagens Norge er som å delta i en olympisk konkurranse der det er hard kamp om gull..

Jesús de MedinaceliCreative Commons License Daniel Lobo via Compfight

Jeg klandrer ingen utleiere for å ha egeniteresser enten det er snakk om pris eller tidsrom for utleie. Prøver å sette meg inn i situasjonen, om jeg hadde vært utleier. Jeg hadde sikkert vært like interresert i å beskytte mine interesser.

Den spirituelle/ filosofiske indre hippien ererklæres død. Jeg har faktisk begynt å lengte etter å eie noe og innser at jeg kan være like spirituelt fri i mitt eget hjem….. For jeg må si at det sliter på energien, helsa og økonomien å flytte så mye og gå på disse uendelige visningene…. Jeg lengter etter å få slå meg til ro et sted LENGE.

 

Jeg lever i visningenes tid…ikke en reise etter min smak dessverre. Var akkurat på visning på en leilighet som Utleiemegleren leier ut. Leiligheten var flott på alle måter og megleren profesjonell og hyggelig. Det var ikke noe med det. Vi fikk prospektet med oss hjem for å tenke litt. Det var først når jeg gikk igjennom de fire sidene av prospektet, jeg virkelig forsto yttergrensense av utleiers marked…..

I dette prospektet sto ikke mange ordene om utleiers forpliktelser men det sto desto mer om leietakers forpliktelser. Må rett og slett sitere:

”VILKÅR OM LEIERENS VEDLIKEHOLDSPLIKT:

Leieren skal for egen regning forestå det sedvanmessige indre vedlikehold av boligen og av ytre rom som tilhører boligen.

Leieren skal vedlikeholde bl.a maling, tapeter,gulvbelegg,innvendige dører, samt den innvendige delen av utgangsdører, ildsteder, låser og nøkler,sikringer, ledninger, ruter, kraner, brytere,kontakter,brannvarslings -og sluknings utstyr, og alt lignende forbruksmateriell. Leieren skal forestå vedlikehold, herunder oppstaking av rør til og med vannlås og sluk. For møblerte leieforhold omfattes også vedlikehold av møblene av plikten.

Medfører vedlikeholdet forandringer i boligen, skal det gis skriftelig forhåndssamtykke fra utleier som godkjenner forandringene. Dette samtykket gir ikke rett til vederlag for forbedringer Jfr. Husleieloven paragraf 10-5.

Medfører vedlikeholdet at gjenstander må skiftes ut, påhviler utskiftning påhviler utskiftning utleier med mindre gjenstanden var installert av leieren eller gjenstadnen har blitt ødelagt pga leierens bruk eller manglende vedlikehold.

Dersom boligen har utvendige fasader/ terasser skal uteleier uansett hvor lenge utleieforholdet varer ivareta normalt utvendig vedlikehold.

Leieren er likevel ansvarlig for å etterse og vedlikeholde hageanlegg, tak, balkonger, terasser, takrenner,nedløpsrør,innkjørsel/ parkeringsområde. Leieren plikter også å holde eiendommen ryddet og rengjort og forestå egen snømåking.

Alle arbeider som leieren plikter å utføre etter denne kontrakten må utføres uten ugrunnet opphold og under håndverksmessig forsvarlig og iht Norsk Standard.”

Jeg fikk helt bakoversveis av hvor store krav det skal settes til en leietaker. Nå er ikke jeg jurist men kan dette være lov i henhold til husleieloven? Joda jeg vet at ikke alle leietakere er like enkle som meg…..( merk: spøk)

-Og selvfølgelig skal man holde vanlig orden i den boligen man leier, samt reparere det man ødelegger. For en leietaker med normal leiekontrakt er normal slitasje noe som skal kunne påregnes og huseier er ansvarlig for vedlikehold. Husleieloven gir både leietaker og utleier retter OG plikter.

I tillegg kreves det via utleiemegleren referanser, samt underskrift på tilstandsrapport ved inn og utflytting. Greit nok for såvidt. I tillegg skal de ha tre mnd depositum. Har man ikke den summen kan man opprette en depositumskontrakt, hvor man betaler en kontantsum på ca 7500,- Det man kjøper er da en dekning til depositum så langt man har behov. . Summen man betaler får man ikke igjen. Jeg har noen leieforhold bak meg og har aldri måttet ty til depositumet. Så for meg hadde det valget vært det samme som å betale inn 7500, kr bare for å gjøre det… Men her har man altså valget om man kan skaffe 36000 kr på stående fot. ( tallene er tatt med utgangspunkt i husleie på kr 12000,- )

Om ikke alt dette var nok. Hvis man tenker at man vil leie likevel, så må man på toppen av det hele, gå igjennom en kredittsjekk og blir først godkjent som leietaker etter at den er i orden….. Nå er ikke dette verst for meg i min situasjon, likevel får det meg til å føle meg gransket med lupe og vrengt med lommene ut. Skal ikke påberope meg å vite hvordan en asylsøker har det, men gjennom Utleiemegleren skulle man tro at man skulle søke asyl i fremmed land og ikke leie leilighet. ( jaaada helt usaklig men desto mer subjektivt)

Leiligheten var fin den og innenfor det vi ser for oss, men prinsippielt mistet jeg lysten til å leie den… ( primadonnanykker?)

Jeg har et valg men  tenker på de som ikke engang kommer gjennom nåleøyet i et slikt system og blir litt lei meg på deres vegne.

Man kan si at gjennom utleiemegleren er utleiers rettigheter og behov tatt godt vare på, her er han trygg… De har plassert utleier med redningsvest, svømmeputer OG livline i en livbåt fortøyd til land. Mens leietageren…..vel ikke så mye…

Leietageren må blåse opp båten, vaske den og sørge for alt utstyr, betale for fortøyning, og får lov til å holde med en hånd i båten mens de flyter i vannet ved siden…

Joda jeg liker å beskrive i bilder….

Utleiemegleren skal tjene penger, huseiere skal ikke miste noe av verdi. Alle vil ha sitt og det forstår jeg, selv om jeg syns det har en kraftig bismak.

Blir man leitager gjennom utleiemegleren så har man samme ansvaret for alt, som om man eide leiligheten, betale for alt vedlikehold men har svært få rettigheter .. Skal det være sånn? Virker nesten som om leietakere får det mer og mer vanskelig. Hus som ikke er oppgradert siden 60 tallet tilbys til blodpriser…Har ikke ord for sånt.

Men for å komme noen vei mot å finne et sted å bo, må vi igjennom den berømte prosessen….

Å jada jeg er klar over alle energier og konstellasjoner og gudbedremeghva som sikkert påvirker hele greia. Jeg har tatt dypdykk i meg selv for å se hvorfor jeg trekker til meg dette nå… Saken er den, at jeg ser på det som litt mer komplekst enn at man bare trekker til seg alt man opplever. jeg tror vi påvirkes også av andres tanker og følelser og viljer, universets vilje, alt man  skal lære og prøves i, skjebnen osv osv.. så jeg gjør mitt beste og står i det. Jeg prøves nok i tillit. For jeg tror at sann frihet kan bare oppleves i full tillit. og jeg har nok slakket litt i tillitsdepartementet det siste året.. Jeg kjemper nå en brytekamp mot det som gjenstår av min egen frykt, uvisshet, kontroll og utålmodighet. Vet jo at å måtte flytte ikke er verdens undergang og at mange har større problem å takle…. men…

Nå sitter jeg her da, i all min husløse frihet og kjenner på at det er faktisk ikke det samme mer. Å være fri til å flytte hvor en vil når en vil, er en ting. Det å bli flyttet og omrokkert på når man ikke ønsker det og få stadig ferre valgmuligheter, se DET er noe helt annet.

Nå åpner jeg meg for et sted der jeg og min webfreakpoet kan ha det optimalt og slå rot. Vi vet iallefall hva vi ikke vil ha, for å si det sånn. Vi er mye mer bevisste nå på hva vi trenger og ønsker, enn noen gang. Vi trenger ikke ta hastverksvalg. Jeg foretrekker å bo i en enebolig, for selv om vi ikke har hjemmeboende barn, trenger vi gjesterom og kontorplass til oss begge to. Jeg har tro på at man skal våge å ønske seg og ytre det man fortjener! Og jeg fortjener et drømmeslott! Sånn er det med den saken… ( hvis man har vært dronning i tidligere liv, har man rettmessige krav nå ? -Noen jurister som vet ? *Ler* )

Jeg tror det ordner seg for snille jenter og webfreakpoeter. Akkurat NÅ aner jeg ikke hvor vi havner og det er en viss skrekkblandet fryd i det hele.

Å ha et godt sted å bo er som sakt et grunnleggende behov og min konklussjon for min personlige del er:

Den friheten man oppnår ved å avstå fra å eie eiendom,  er en smule oppskrytt. . Jeg er klar for å finne et drømmeslott !

 

Snow White photoshoot Livia Chamelle via Compfight

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.