Indriel Body & Soul

Fra bloggen

Det indre barnet

Når det indre barnet blir leget, en solskinnshistorie og et dikt

( Alle grønne felter er linker for mer informasjon)

Jeg har hatt mange sterke øyeblikk med det indre barnet i meg. I min prosess mot helhet har jeg også vært så heldig at jeg har kunnet hjelpe andre. Det å finne og lindre det indre barnets sår. Hva er så det indre barnet? Det er personifiseringen av alle de emosjonelle sårene og / eller traumene man opplevde som barn. Hver episode kan «fryse» bildet av deg selv slik du var, i din underbevissthet.

Etter å ha jobbet i mange år med disse tingene i meg selv, trodde jeg at jeg var ferdig. Har vært innom mange utgaver av meg selv i ulike aldre. Som svært sensitiv har jeg følt på mye. Trodde derfor at jeg hadde en rimelig god oversikt over det indre barnets tilstand.

Har vel prøvd det meste og de fleste metoder underveis. NLP, TFT, Kinesologi osv. Så kom jeg over Logosyntese. Jeg ble så imponert av metoden, så enkel men utrolig effektiv, at jeg bestemte meg for å få metoden til Norge. Deltok og arrangerte det første grunnkurset. Som følge av det blir det nå kurs både i Oslo og Bodø i 2020. (Trykk på linken for hvert sted for å komme til gjeldende facebookevent)

Anbefales på det varmeste! Jeg bruker Logosyntese på meg selv og andre med gode resultater.

Har vært så heldig å få personlig coaching av kursleder Christin Annerud som er Norsk, men har bodd i Sveits i mange år. For tre uker siden kom det opp noe i meg, som er for personlig til at jeg vil dele detaljer. Det var såpass dypt og vondt, at jeg forsto det måtte gjøres noe med, og at jeg trengte litt hjelp i prosessen. Christin guidet meg gjennom en Logosyntese- session og jeg kom dypere enn noen sinne. Helt ned på nivåer som jeg hverken hadde vært borti før, eller husket noe av tidligere. Det ble en dyp, rystende men også forløsende opplevelse for meg. Det var helt klart at vi beveget oss inn i kjernen av et tema som jeg har jobbet mye med, fra ulike vinkler. Vi hadde funnet «Alle årsakers mor» som mine guider kaller det.

Det var helt fantastisk å kjenne på hva som skjedde når de frosne energistrukturene løsnet og all energien som ikke var min, forlot meg. Jeg fikk tilbake kraften. Det er nesten en klisje å si at jeg ble totalt forandret der og da, transformert. Likevel kan jeg ikke beskrive det på noen annen måte. En dyp smerte forlot meg. Det var rystende å forstå i hvor stor grad den hadde preget meg. Spesielt i yngre voksenalder.

Kanskje var det bare tiden, at jeg hadde jobbet meg mot dette, at jeg var klar. Eller kanskje er det metoden som bare virker så godt? Jeg skal ikke påstå noe som helst. Har bare denne opplevelsen, som for meg er helt utrolig.

Jeg har et svært levende drømmeliv. Drømmer ofte sanndrømmer. Mest av alt forteller drømmene mine meg hvor jeg er i meg selv. Det er svært lærerikt. Tre uker etter denne Logosyntese terapien, hadde jeg en drøm som var så levende og virkelig, at jeg var rystet da jeg våknet. Jeg forsto veldig godt hva drømmen fortalte meg. Ringen var sluttet. Terapien hadde virket. Jeg hadde vært nede i dypet og reddet det indre barnet. Denne utgaven av meg selv, der den dypeste frykt for å bli forlatt, hadde dannet seg. Der dominoeffekten av andre lignende følelser bare hadde hengt seg på. Jeg forsto hvor mye energi jeg hadde mistet i kampen jeg hadde kjempet for å overkomme dette. Nå var det løst. Energiene gjenopprettet. Helt utrolig.

Det hele var så sterkt for meg, at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg måtte skrive det ut. Først tenkte jeg å skrive en novelle, men det ble et dikt. Ikke av den typen som kommer til meg gjennom intuitiv skriving. Sånn fiks ferdig. Denne gangen måtte jeg jobbe med det. Det satt langt inne. Har også vurdert om det i det hele tatt skal deles. Men jeg gjør det. Jeg deler.

Fordi det er ikke tragedien, men gleden i drømmen som feires i dette diktet. Gleden over forløsningen og gleden over å være fri. Det kan ikke beskrives med ord. Likevel prøver jeg:

Det indre barnet

Jeg drømte så levende i natt

Klare bilder kunne jeg se

Det var noen jeg måtte redde

Noe det hastet med

*

Så raskt mine ben kunne løpe

Prøvde å finne frem

Et spedbarn var gjenglemt alene

uten mye tid igjen

*

Hvem kunne glemme dette barnet?

Hvordan kunne noen gjøre det?

Hvorfor fant jeg ikke veien,

Hvorfor kunne jeg ikke se?

Mitt barndomshjem

var visst målet

Langt om lenge, fant jeg det

*

Gjennom et vindu så jeg

Den lille, ligge ensom

i et rom mørkt og kaldt

Illskrek av sine lungers fulle kraft

Iskald, våt

Forlatt og utslitt av gråt

*

Tilslutt fikk jeg opp døra

Fant frem til riktig rom

Foran meg lå den lille

Alene, uten noen som kom

*

Jeg holdt henne varsomt inntil meg

Ga henne varme for en stund

Lukten som rev meg i nesen

var både stam og vond

Gulp og gamle bleier

Hvor lenge hadde hun ligget sånn?

*

Hun skalv da jeg strøk over ryggen

Sparkebuksen ru mot min hånd

Vage minner i meg våknet til live

Det rørte seg i min ånd

*

Nå gråt jeg av sorg for den lille

Denne vakreste lille skatt

Hvorfor lå barnet slik alene

Skrikende en hel natt?

*

Jeg kysset varsomt det dunete hodet

bysset barnet for en stund

Styrke måtte jeg finne

for oss, begge to

Jeg måtte beskytte den lille

når ingen andre ville gjøre det

*

Alt som har skjedd vil svinne

Traumer kan man hanskes med

Barnet var mitt ansvar å redde

Jeg var helt sikker på det

*

Kjære lille venn du er funnet

Gråt ikke mer min skatt

Aldri mer alene

Skrikende, en hel natt

*

Jeg har kjærlighet nok i mitt hjerte

Du skal bli elsket av meg

Sterk vil jeg være for oss begge,

alltid beskytte deg.

*

Jeg forsto i det samme jeg våknet

at noe merkverdig hadde funnet sted

Noe i meg var leget

Det indre barnet hadde funnet fred

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *