Indriel Body & Soul

Fra bloggen

Takknemlighet

I dag er det den amerikanske høytiden Thanksgiving

Her i Norge er denne høytiden ikke innført på linje med Valentines day og Halloween, mens thanksgivings påfølgende dag, der salg og shopping når nye høyder: black friday lanseres for fulle mugger . Det hagler med reklame fra handelsstanden om å komme å shoppe på salg fordi det er black friday. Handelsstanden er selektive i forhold til hvilke høytider de vil påvirke oss til å begynne og feire.

Handelstanden velger såklart å promotere de høytidene der de får tjent mest mulig penger. Pengegaloppen har et tempo som aldri før. Vi har masse og mange har nesten ingenting. Jeg har lenge følt på det meningsløse i sløse/ forbrukssamfunnet, og gradvis prøver jeg å fjerne meg mer og mer fra det. Jeg kjøper mindre, kjøper brukt der det er mulig og jeg fornyer i stedet for å kjøpe nytt, helt til det ikke er mulig lengre.

Jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke kjøpe noe til meg selv jeg ikke trenger dette året og om jeg kjøper noe jeg trenger, skal jeg gi bort eller selge billig noe av det jeg har som jeg ikke har bruk for lengre. Heldigvis virker det som flere og flere tenker slik. Den vanvittige kjøpekarusellen er ekstra ille i julen. Jeg  ble fortalt her en dag om en kvinne som beregnet å bruke kr 10 000,- pr person i familien til jul…………………………….! Tror jeg satt noen minutter med gapet nede på brystet i sjokk før jeg summet meg.

Det virker som  om jeg har fjernet meg så mye fra forbrukersamfunnet at jeg ikke lengre aner hva som er vanlig, men jeg kan ikke tro at det er vanlig. Hva andre gjør må de selv stå for og råde over, amen for det. Jeg har avtalt med de fleste venner og kjente de siste årene, at vi ikke kjøperjulegaver til hverandre. jeg kjøper enda til de nærmeste men vi forholder oss nøkterne.

Jeg ønsker heller en høytid med mindre stress og mer kos og bedre råd i januar. Når noen spør hva jeg ønsker meg så vet jeg ikke…. for jeg har alt jeg trenger. Så mitt svar vil bli slik som dette: –  jeg ønsker meg fred og rettferdighet og nok mat til alle i verden og at all fanatisme må opphøre. DET hadde vært en julegave å bli glad for! Hva med å glede noen som ikke har så mye?

Send en sms med GLEDE til 2490 og gi noen som ikke har så mye en middag via kirkens bymisjon. Kjøp faritraide, eller gjør noe godt for andre.

Jeg har i flere år ønsket å avvikle julen i den formen den er. Jeg vil hoppe av pengegaloppen og  hele kjøpehysteriet og bare kose meg. Alt for mange er blakke i felre månder etter julen. Vi har heldigvis frie valg. Jeg har valgt å ikke dra på julebord i mange år, heller ikke store fancy jule eller nyttårs partys. Jeg liker det enkelt, jeg er rett og slett ikke noen partyløve. Kanskje er jeg blitt for gammel….(hmmm…SA jeg virkelig det? ) hehe.. Selvfølgelig kan alderen ha noe å si, men tror nok helse og personlighet spiller mer inn. Jeg liker å pynte til advent og jul men jeg orker ikke å kjøpe masse nytt av pynt og tant, gaver, i tillegg til all maten, baking av kaker, osv..

Nå tenker du kanskje at gurimalla så kjedelig hun der må ha det, ikke noe kos og ikke noe…Skikkelig en sånn fru Scrooge…

– HEI vent litt, jeg stopper tankene dine før de lager konklussjoner sånn helt av seg selv. Jeg liker å kose meg, jeg vasker og pynter og ordner med det jeg har, for det har blitt en del oppigjennom mange år. Jeg kjøper noen røde lys og julestjerner ( blomsten) hvert år, det bruker jeg litt penger på. Men de lysene som ikke brennes tas vare på og brukes neste år.  Klart jeg både baker og lager mat, men jeg har reduseret det til et nivå som er levelig. Hvorfor fylle huset med tradisjonsmat og bakst vi ikke spiser eller greier å spise opp?

Julen er ikke det samme lengre heller når ungene er voksne, Julen er for barna og vi hadde mye kos ed juleforberedelser når de var små. Det som var koselig med jula da var forventningene og forberedelsene. Nå må jeg bare finne en ny form på julefeiringen som jeg trives og er komfortabel med.

Jeg tenker på dem som ikke har så god råd, de som ikke har det så bra og det blir oftere og oftere at jeg sender en takk for det jeg har og alt jeg får og har tilgang til i mitt liv. Sånn sett syns jeg at thanksgiving er høytid som jeg ville ha feieret, mer enn shoppingen på black friday, for å si det sånn! Tenk så koselig  å lage god mat sammen, holde hender rundt bordet takke for maten og takke for alt man har å være takknemlig for. Minne hverandre på det som er godt i livet. Jeg syns det er fint jeg.

At jeg kan lag det jeg vil til middag, at jeg har alle bekvemmeligheter jeg trenger, når jeg har gode dager, da tenker jeg ofte på dem som ikke har det like godt og trygt som meg. Egentlig ble jeg oppdratt med den tanken, å være glad for det man fikk. Spise den maten som ble servert. Jeg fikk ikke lov til å gi utrykk for at maten som ble servert ikke var bra nok.

Jeg har opplevd både det å ha knapphet med lite penger til mat og klær og jeg har opplevet å ha god råd til å kjøpe det jeg trengte. Så når man har følt på livet hvordan det er å ha et tomt (og da mener jeg tomt) kjøleskap og ingen penger, da setter man pris på å kunne handle de matvarene som trengs uten å måtte se på prisene. Jeg har erfart begge ytterkanter og det har lært meg å bli fornuftig med penger og det har lært meg å være takknemlig for det jeg har. Da jeg var liten ba vi ( min lillebror og jeg) alltid aftenbønn sammen med mamma. Jeg husker den enda, vi sang den, kneppet hendene lukket øynene og sang:

Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått…….

Jeg husker den gode stunden, så trygg jeg følte meg da, så takknemlig jeg følte meg. Takknemlighet er ikke bare en følelse, det er også en energi. Det vi sender ut kommer tilbake til oss i følge den universelle lov om tiltrekning. Energien vi sender ut, trekker til seg mer av det samme. Når vi er takknemlige vil altså denne energien sendes ut og universet besvarer den med å gi oss mer som vi kan være takknemlige for. Ergo flere gode opplevelser.

Hvis vi fokuserte på alt vi hadde å være takknemlige for, i stedet for det vi er misfornøyde med, ville vi fått en så mye bedre opplevelse av livet, og i tillegg risikerer vi altså å få masse i vår vei som vi kan bli enda mer takknemlige for. – Er ikke det fantastisk? Tenk av vi faktisk kan velge helt selv.

Neida jeg klarer ikke å være i en konstakt takknemlig modus, kanskje er det virkelig bare få som klarer det. MEN klarer vi det innimellom, så er det supert! Ingen kan gjøre mer enn sitt beste. Så ikke fortvil om du ikke kan være takknemlig hver eneste dag. Vi har lett for å miste fokus og begynne å fokusere på det som er tungt og strevsomt. Men det finnes noe vi kan gjøre, i slike tilfeller kan vi gjøre en øvelse;

– sette oss ned og tenke over 5-1o ting vi kan være takknemlige for. Så tar vi en og en ting og tenker og kontemplerer over det til vi kjenner takknemlighetens glede fylle oss. Jeg skal love deg at det virker.

Jeg er takknemlig i dag for at jeg tross for kroniske sykdommer har gode dager og kan bruke mine ressurser på en god og givende måte. Jeg er takknemlig for at jeg har to så flotte barn som jeg elsker av hele mitt hjerte. Jeg er takknemlig for at jeg kan holde på med det jeg liker, at jeg bor bra og har alt jeg trenger. Jeg er takknemlig for å få erfare kjærligheten med en mann som elsker meg som jeg er og som jeg har et godt liv sammen med.

Jeg er så takknemlig for alle vakre mennesker jeg møter på min vei,  som jeg føler tilhørighet til, Jeg er takknemlig for min familie. Jeg er takknemlig for all framgang og alle muligheter jeg har blitt gitt. Jeg er takknemlig for at jeg har hatt styrken og viljen til å komme dit jeg er i dag. Jeg er takknemlig også for alle vonde relasjoner og hendelser i mitt liv, for de har lært meg masse. Jeg er takknemlig for at jeg enda liker å lære og stadig lærer nye ting. Jeg er takknemlig for at jeg bor i et fredfyllt land. Jeg er takknemlig for at til tross for krig og sult , urettferdigheter og nød, så er jorden et vakkert sted, det finnes ufattelig mange vakre steder og vi kan enda ta vare på jorden. Det ER håp for jorden.

barndommens aftenbønn fortsatte slik:

Kjære Gud du holder av meg, kjære Gud gå aldri fra meg, pass på liten og på stor. Gud velsigne far og mor og alle barn på jord……….

Jeg har alltid hatt denne bønnen i bakhodet. Jeg er ikke kristen i den forstand men jeg betegner meg som spirituell/ religiøs. Jeg tenker når jeg ser på alle katastrofer på tv ( har så og si sluttet å se nyheter fordi det opprører meg for mye) at det er så mange barn i verden som lider. Jeg har av og til vansker med å nyte de godene jeg har, når jeg innimellom føler at vi i den vestlige verden har disse godene på bekostning av de fattige i verden. Kapitalisme og profitt styrer alt, å adoptere barn koster utrolig mye fordi noen skal tjene på det. Mange barn trenger nye foreldre.

Jeg hater å kaste mat og det har lært meg å bli utrolig kreativ på å lage middag etter » man tager hva man haver» prinsippet og slik brukes også rester på en kreativ måte. Neida  jeg er ikke noen helgen eller noe sånt, jeg har bare mange tanker og refleksjoner og mange mange følelser. Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter mine overbevisninger. Men jeg klarer ikke være der hele tiden, men jeg følger mitt hjerte og gjør så godt jeg kan.

Jeg er så takknemlig for at jeg har det så godt som jeg har det! Joda jeg ser at det er mye som er urettferdig og ulogisk i samfunnet og burde vært forandret, det kan likevel kombineres med å være takknemlig for de små ting. Det er kanskje akkurat et slikt fokus som gir meg den balansen jeg trenger?

Jeg prøver å la takknemligheten være som en tanke, en bønn i det jeg gjør. Klarer jeg å gå ekstra lang tur en dag, er jeg takknemlig, Kan jeg sitte å se på levende lys, en vakker blomst, natur, høre fuglekvitter, gå barbeint i gresset, ha en god stund med hjertevenner, være med familien, da kjenner jeg på takknemligheten og jeg gir den rom.

Jeg er glad for selv om det er dager der jeg er sliten og irritabel, så har jeg fremdeles denne delen av barnet i meg, som gleder seg over de små ting og evner å kjenne på takknemlighet. Jeg er så glad for at min mor lærte meg dette fra barnsben av.

Jeg tilhører den såkalte dessertgenerasjonen, jeg pleier å si at barn av min generasjon tilhører «snacks» generasjonen ( mitt eget utrykk) De har opplevd overflod av det meste og alt har vært så mye mer tilgjengelig. De fleste har fått og fått uten å måtte anstrenge seg og kanskje vi som foreldre i vår kjærlighet og iver etter å gi, glemmer det viktigste, nemlig å lære barna å være takknemlige og ikke ta ting som en selvfølge. Lære dem hva som er de virkelige verdiene i livet. Det gjelder heldgivis ikke alle, men mange dessverre.

Min oppfordring til deg er herved: Tenk over minst fem viktige ting i ditt liv som du er takknemlig for i dag og tillat  deg å virkelig kjenne på den fantastiske gleden og følelsen takknemlighet ER. Jeg tar følelsen fra tekknemligheten og lar den lyse opp den sorte fredagen.

Ha en god black friday om du skal shoppe eller ikke.

 

thank you note for every languageCreative Commons License woodleywonderworks via Compfight

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.