Tynn Linje

Deler et dikt jeg skrev i dag. Lar det stå og være talende for seg selv;

Tynn Linje

Hvor tynn er  den ikke

den linjen som går

mellom det talte og det uutalte

hvor tynn den er,

linjen mellom det rasjonelle og det irrasjonelle.

 

Hvor tynn linjen er

mellom liv og død,

mellom lykke og sorg

 

Ser vi hvor linjen går

når vi beveger oss umerkelig

fra det ene til det andre

 

Eller er vi elefanter i glasshus,

som tramper ned og hvisker bort

alle grenser

 

Er vi blinde

uvitende

om hvordan alt faktisk

henger i en tynn tråd

uvitende om

denne hårfine balansen

 

–  vet vi at vi befinner oss på en

knivsegg

ballanserer på en skarp og tynn linje

 

kan vi fortsette å fraskrive oss ansvar

ikke vedkjenne

for oss selv

at vi faktisk  kjenner rett og galt?

 

Følger det ansvar med

eller

kan vi bare seile videre med bind for øynene

og håpe det beste?

 

er vi prisgitt

sjebnen

her vi vandrer rundt i evig grenseland?

Når frykten herjer i vårt indre,

er vi da hjelpeløse?

 

våkne da menneske

og

forstå

at det er du selv

som står

ved roret !