Det sitter langt inne å fortelle om skremmende bilder jeg fikk se for mange år siden. Gårdagens hendelser i Paris var dråpen og gjør at jeg ikke kan holde det for meg selv lengre. har ikke fortalt noen andre enn mine nærmeste dette før. En klarsynts dilemma vil alltid være: hva skal jeg si, kan jeg si noe, og til hvem? Ofte blir mange tråkket på tærne uansett.
For tredje gang har vi markert 22 juli siden det unevnelige hendte. Denne datoen vil for alltid være som et blødende sår for oss nordmenn, og spesielt da for de berørte og etterlatte etter terroren i Oslo og på Utøya. Nå står vi foran en ny trussel. Hele Norge er i beredskap. Vi ser daglige grusomheter fra Syria og Gaza. Hva nå?
Deler et dikt jeg skrev i dag. Lar det stå og være talende for seg selv. Diktet heter; Tynn Linje