Han på meg, med et litt sånn » i dare you» blikk og sa: – » du har aldri skrevet noe til meg eller om meg egentlig» Jeg åpnet munnen for å argumentere, men lukket den like kjapt, siden jeg har et snev av selvinnsikt, og visste at han hadde rett. Tiden var inne.
![](https://i0.wp.com/indriel.no/wp-content/uploads/2013/07/hanmedoynene.jpg?resize=560%2C162&ssl=1)