En kvinne skulle ha et alt for stort barn. pga legens feilvurdering overlevde ikke barnet. Det slo meg som en knyttneve i magen at det kunne ha vært meg. Jeg ble fysisk kvalm og 24 år gamle minner ble plutselig veldig levende. Denne historien er ikke unik for disse dager. Dette er min historie
Jeg har kontemplert i dag over hvor vanskelig det er å holde tilbake egne behov for å hjelpe, spesielt sine nærmeste, når hjelpen ikke er ønskelig. «Slik jeg ser det, er det stor forskjell på å være en sterk urokkelig klippe, et stødig fjell jeg og andre kan stå trygt på, kontra å være som et steinras som styrter nedover hodet på noen når de minst aner det! – Jeg er ikke og ønsker ikke hverken være eller oppfattes som et steinras, jeg aspirerer til å være stoisk som en klippe, hva med deg? » Deler også et dikt som kom som inspirasjon mens jeg kontemplerte