Universet gir meg av sine små gaver når jeg trenger det mest. I dag fant jeg en melding fra en takknemlig klient.
![](https://i0.wp.com/indriel.no/wp-content/uploads/2022/09/priscilla-du-preez-tWk8GRnEpV8-unsplash.jpg?resize=750%2C370&ssl=1)
Universet gir meg av sine små gaver når jeg trenger det mest. I dag fant jeg en melding fra en takknemlig klient.
Jeg har kontemplert i dag over hvor vanskelig det er å holde tilbake egne behov for å hjelpe, spesielt sine nærmeste, når hjelpen ikke er ønskelig. «Slik jeg ser det, er det stor forskjell på å være en sterk urokkelig klippe, et stødig fjell jeg og andre kan stå trygt på, kontra å være som et steinras som styrter nedover hodet på noen når de minst aner det! – Jeg er ikke og ønsker ikke hverken være eller oppfattes som et steinras, jeg aspirerer til å være stoisk som en klippe, hva med deg? » Deler også et dikt som kom som inspirasjon mens jeg kontemplerte